Stanley Jaki og bruddet med antikkens vitenskap

Bilde fra Catholic Herald

Benediktinerprest, teolog, fysiker og filosof Stanley Jaki som døde i 2009 har skrevet et 50-talls bøker, mange om vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi. Han skrev komplisert og vanskelig, men hans tanker er dype og vel verdt å forsøke å forstå.

Et viktig poeng hos ham er at moderne naturvitenskap ikke var en fortsettelse av den greske, men et brudd med den, slik også Duhem sa. Når det gjelder kunst var nok renessansen en gjenoppdagelse av antikken, men slik var det ikke for naturvitenskap. For å forstå det sammenligner Jaki to forskjellige tankeverdener.

Nei, ikke Pasteur

Kristne er så glad for å høre om kjente naturforskere som støtter den kristne troen at vi har lett for å falle for vandrehistorier og sitater som ikke lar seg spore tilbake til personen de sies å komme fra. 

Når jeg snakker om dette viser jeg noen ganger en liste over personer en skal være forsiktig med eller absolutt ikke skal tillegge en kristen tro. Den er vist her.  

Min liste nevner Louis Pasteur. En kan finne sitater som tillegges ham om at han knelte og ba, eller at han forklarer skaperverket med Gud, som regel uten kildehenvisning. Antageligvis fordi det ikke er noen god kilde.

Vi trenger å lære av ateisten Tim O'Neill som har startet web-siden "History for Atheists" der han advarer mot misbruk av historien. Hans liste over 13 myter er vel verdt å lese. Og så må kristne passe på ikke å falle for egne myter.

- Herrens gjerninger er store, alle som elsker dem, grunner på dem

James Clerk Maxwell (Wikipedia)

Skotten James Clerk Maxwell (1831-1879) kalles den største fysikeren mellom Newton og Einstein. Likevel er han mye mindre kjent enn dem. Einstein syntes Maxwell var så viktig at Maxwells teorier er nevnt allerede i første linje i Einsteins artikkel om relativitetsteori fra 1905. Det er tydelig fra Maxwells biografi at han hadde en levende og personlig kristen tro.

I fysikk er det å lage overordnede teorier, slike som forener fenomener som man trodde var helt forskjellige, et viktig anliggende. Newton hadde forent kreftene i himmelen og på jorden da han i 1687 sa at den tyngdekraften som gjør at et eple faller til jorden er den samme som den som gjør at planetene holder seg i bane rundt solen. Maxwells ligninger fra 1860-tallet sier at de fundamentale elektriske og magnetiske kreftene er to sider av samme sak. Dessuten viste han at det må eksistere en elektromagnetisk bølge som utbrer seg med 300 000 km pr sekund. Siden det var en hastighet som var kjent fra før i optikk, viste han dermed også at lys er en elektromagnetisk bølge. Slik forente han elektrisitet, magnetisme og optikk.

- Han tror Vitenskapens fe berørte pannen til et geni med tryllestav så teorien dukket fiks ferdig opp

Pierre Duhem (1861-1916). Bilde: Wikipedia

Sitatet er fra den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Hans oppdagelse av middelalderens vitenskap overrasket ham selv like mye som andre. Det ble grunnlag for det som kalles kontinuitetshypotesen i vitenskapshistorie. Det betyr at fremveksten av vitenskap på 15/1600-tallet ikke primært skyldtes noen djerve genier som plutselig fikk en ny innsikt. Det var ingen revolusjon, men en fortsettelse av middelalderens ukjente og glemte vitenskap.

Duhems funn gjorde at den anerkjente vitenskapshistorikeren Edward Grant kaller ham en pioner på middelalderens vitenskap og den som gjorde dette til et respektabelt forskningsfelt.

- Denne verden kunne ikke oppstå fra noe annet enn den fullkomne frie viljen til Gud

William Blakes kritiske blikk på Newton, 1795.

Isaac Newton (1643-1727) ruver godt i vitenskapshistorien. Det er et tydelig skille før og etter hans bok «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica» (Matematiske prinsipper for naturlig filosofi) fra 1687. Det er der han legger fram teorien om tyngdekraften som styrer alt fra steiner til planeter.

Newton som person er ikke enkel å plassere. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle univers, som er som en klokke som bare går av seg selv. Blakes bilde viser ham på bunnen av havet der han tegner diagrammer med en passer. Blakes kritiske blikk viser en Newton som var opphav til Opplysningstidens sterile vitenskapelige materialisme og dens deistiske bilde av Gud som en fjern skaper som ikke engasjerer seg lenger.

- I skaperverket ser jeg for mye til å kunne tvile og for lite til å kunne tro

Bilde fra Wikipedia

Blaise Pascal (1623-1662) var matematiker, fysiker, filosof og forfatter. Noen kjenner Pascal bare som naturforsker. Han fant ut av hva trykk og vakuum var og han var den første til å måle hvordan lufttrykket endrer seg med høyde over havet. Enheten for måling av trykk er derfor oppkalt etter ham. Normaltrykk i atmosfæren er 101 000 Pa og en behagelig samtale består av lyd med variasjoner i trykket på bittelille 0,02 Pa. Pascal kom også med viktige bidrag til sannsynlighetsregning og var en av de første til å lage en mekanisk kalkulator. 

Andre kjenner Pascal bare som forfatter og filosof. Han er mest kjent for sine Tanker, egentlig «Tanker om kristendommens sannhet». Det er et verk om teologi og filosofi og regnes som et av de mest elegant uttrykte verkene på fransk språk. Det var ikke fullført da han døde allerede som 39-åring. Det finnes derfor flere forskjellige utgaver av Tanker, ut fra hvordan forskjellige redaktører har tenkt om hva som kan ha vært Pascals ide om endelig rekkefølge.

Mary Anning og den første fiskeøglen

Mary Anning med hunden Tray som ikke
overlevde skredet, bilde: Wikipedia

Mary Anning (1799-1847) ble selv uten utdannelse en fremragende fossiljeger og paleontolog og hun var kjent for sin evne til å sette sammen beinrester til hele skjeletter. Omkring 1810 hadde Mary Anning sammen med broren Joseph funnet og satt sammen en av de første fiskeøglene (ichtyosaur), et fem meter langt forhistorisk krokodille-lignende skjelett som ble gravd ut av klippeveggen i Lyme Regis ved den engelske kanalkysten. De leverte hun til andre forskere, som William Buckland (1784-1856), uten å få så mye ære for det. 

I 1823 hadde Buckland skrevet en bok med den lange tittelen «Observasjoner av organiske rester som vitner om effekten av en universell flom». Poenget var å vise at Noahs flom i Bibelen kunne forklare funn han hadde gjort i England, kanskje ikke direkte, men i hvert fall i form av en stor flodbølge. 

- Guddommelig åpenbaring lærer oss ikke noe som vi like godt kan finne ut av selv

Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia.

Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang. 

- Gud ville at vi skulle erkjenne lovene for at vi skulle ha del i Hans egne tanker

Tycho Brahe og Johannes Kepler
i Praha der de virket sammen i noen år.
Kilde Wikipedia

Johannes Kepler (1571-1630) levde samtidig med Galileo Galilei og er mest kjent for sine lover om at planetene går i elliptiske baner og at solen er i et brennpunkt i en planets bane. Disse sammenhengene fant han ut fra Tycho Brahes nøyaktige observasjoner. Kepler viste også at planetene går fortest i banen når de er nærmest solen. Det må bety at solen spiller en sentral rolle og den synes å være kilden til en kraft som styrer planetene. Slik viser Kepler at Kopernikus' heliosentriske verdensbilde har noe for seg. Han er dermed en forløper for Newton som i 1687 viser at det er  tyngdekraften som gir opphav til nettopp disse elliptiske banene.

- Vakrest av alt er det vi ikke fatter

Statue laget av Gottfried Eckhoff, 1963, 

støttet bl.a. av Niels Bohr. Bilde: 

http://himetop.wikidot.com/niels-stensen-s-monument

Under Nicolaus Stenos åpningsforelesing ved Københavns universitet i 1673, som statuen skal forestille, sa han:

Vakkert er det vi ser 
Vakrere er det vi erkjenner
Men vakrest av alt er det vi ikke fatter

Den siste setningen er nok litt tvetydig og er kanskje ment å være det også. Den kan handle om å strekke seg mot stadig ny vitenskapelig erkjennelse, eller om at «nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1 Kor 13,12) - eller begge deler. Jeg har sitatet som epigraf i min bok om akustikk fra 2019.  

Nicolaus Steno (1638-1686) eller Niels Steensen som var hans danske navn. er en av vitenskapens grunnleggere, men nok ikke så kjent som han burde være. 

Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt

Peter Waage (1833-1900) fra Hidra ved Flekkefjord, var professor i kjemi ved Universitetet i Oslo og den mest berømte norske kjemikeren i sin tid. Han er opphavsmann til den eneste naturloven som er oppdaget av nordmenn, nemlig massevirkningsloven som han og Cato Guldberg formulerte i 1864. De ble hedret med frimerkene som er vist under ved 100-års jubileet. 

Som mange forskere så Waage at det er antagelsen om Gud som mer enn noe annet støtter opp under tilliten til lovmessighet i naturen. I sin bok «Det daglige livs kemi» fra 1897 (side 4) siterer han «Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt» når han snakker om at alle kjemiske forbindelser har en uforanderlig, bestemt sammensetning. Han brukte også sitatet i en tale i Stockholm ved markeringen av at det var 50 år siden kjemikeren Berzelius døde i 1898. 

- Jeg finner bare sannheter, lær meg Sannheten

Ampére. Bilde fra Wikipedia Commons

Denne bønnen anerkjenner det viktige prinsippet at det er mange måter å betrakte og forklare verden på. Vitenskapens sannheter utelukker ikke han som er Veien, Sannheten og Livet.

Bønnen ble formulert av naturforskeren som André-Marie Ampère (1775-1836). Han er kjent for å ha formulert noen av de viktigste prinsippene for elektromagnetisme. Mange vil kjenne igjen hans navn fra måleenheten for strøm. Det er en av de sju grunnenhetene i SI-systemet for karakterisering av fysiske størrelser. Bare to av dem er oppkalt etter personer. Den ene er Ampère og den andre er Kelvin. Begge disse to var tydelige kristne. 

Ampère var 28 år gammel da han skrev ned denne bønnen. Som 18-åring hadde han mistet sin far da han ble henrettet under den franske revolusjonen. I 1803 mistet han også sin kone, og det var da han skrev det som står i overskriften i et brev til sin venn Claude-Julien Bredin.

Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.

Gratulerer til en bemerkelsesverdig genetiker

I avisen Vårt Land 25. mai 2020 (takk til dem for god overskrift)

Det er akkurat blitt kjent at Collins (70) får Templeton-prisen på 1,3 millioner dollar for å ha fremmet forsoning mellom naturvitenskap og spiritualitet. For oss som er opptatt av å skape fred mellom kristen tro og vitenskap er dette veldig oppmuntrende. Prisen har vært delt ut siden 1972 og har tidligere gått til bl.a. Moder Theresa, Dalai Lama og Desmond Tutu. 

Tro og vitenskap. Genetikeren og legen Collins ledet arbeidet med kartlegging av menneskets genom og han har også gjort banebrytende arbeid for å forstå genet bak cystisk fibrose. Nå er han leder for National Institutes of Health i USA, verdens største finansieringskilde for helseforskning. Selv har jeg aldri fått midler derfra, men jeg har skrevet flere artikler sammen med amerikanske forskere som de har støttet.