En katedral som vitner om enhet mellom tro og vitenskap

Vestveggen til katedralen i Chartres. Foto Sverre Holm

På et besøk til katedralen i Chartres for et par år siden var jeg på utkikk etter spor etter den filosofiske skolen der. Bygningene er borte, men jeg fant spor i den flotte vestveggen fra ca 1140, som vist i bildet.

En viktig person var Guillaume (William) de Conches (ca 1080-1150). Han var blant dem som formulerte tanken om at en aktiv og handlende Gud kunne forenes med ideen om at naturen oppfører seg rasjonelt. Han avviste en deistisk Gud som trakk seg tilbake etter at skapelsen var ferdig. Men han var heller ikke med på tanken om en Gud som detaljstyrer alt. Det er to grunner til at noe skjer i følge ham:

Hjertets og fornuftens vei hos Pascal

Fra Dagen.no

Blaise Pascal ble både kjent som naturforsker og for å ha etterlatt seg «Tanker» i løpet av sitt korte liv. I år er det 400 år siden han ble født og hans ideer om hjertets og fornuftens eller intuisjonens og matematikkens vei viser seg fortsatt å sette ord på manges vei fram til en kristen tro.

Han sier at «hjertet har sin orden, fornuften har sin, som består i grunnprinsipper og bevisførsel. Hjertets orden er annerledes. Vi kan ikke bevise at vi har krav på kjærlighet ved å gi en ordnet fremstilling av kjærlighetens årsaker. Det ville være latterlig. Jesus Kristus og Paulus følger kjærlighetens orden, ikke fornuftens, for de ville oppildne, ikke belære.» (Hall Bjørnstads oversettelse). 

Fantastisk evolusjon selv med "uintelligent design"

Vagusnerven og nervus laryngeus.
Wikipedia  By Jkwchui - Based on
drawing by Truth-seeker2004, CC BY-SA 3.0

Brille på TV Norge er et av mine favorittprogram og den nye programlederen, Einar Tørnquist, har taklet det å følge etter Harald Eia med glans. Nylig handlet det om evolusjon og professor Dag Hessen var en av paneldeltagerne. Uttrykket "Evolusjonen er fantastisk!" ble sagt mer enn en gang - og den er jo det!

Uintelligent design

Nervus laryngeus er en gren på nervus vagus, eller den vandrende nerven, siden den er så lang. Det uintelligente ligger i at nerven fra strupehodet til hjernen går omveien under aortabuen og er omtrent en meter lang i stedet for bare noen cm. Det nevnes som en del av "Evolusjonens joviale side" i en god artikkel i Aftenposten Viten. Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale gjør ikke noe mer nummer ut av det enn å si at det som er godt nok holder. 

Stephen Hawking som filosof

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Det er konklusjonen på en kommentar jeg ble invitert til å gi i Vårt Land i går og som er delvis basert på innslaget i Abels Tårn for noen år siden, der filosof Einar Duengen Bøhn også var med.

Eller for å si det på en annen måte: Stephen Hawking var ingen filosof.

Bedre alternativ enn Intelligent Design

Kjell Tveters bøker og avisinnlegg gir det inntrykket at det ikke finnes noe annet fornuftig standpunkt enn Intelligent Design. Jeg har tidligere påpekt at det er et fåtall av troende forskere som støtter dette vitenskapskritiske synet og at det bygger på en sammenblanding av evolusjonsvitenskap og livssyn. Det siste vil jeg utdype her.

I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål:  ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.

Grenser for naturvitenskap

Hvor slutter naturvitenskapen og hvor begynner filosofi? Bildet til Paul Gauguin fra 1897 med motiv fra Tahiti heter “D'où Venons Nous / Que Sommes Nous / Où Allons Nous” – “Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi” – og illustrerer poenget.

Å finne igjen de filosofiske røttene

Kirken som fornuftens fanebærer, Joachim Kleiven (Vårt Land 7. september)? Ja slik burde det være, men i beste fall mener kirkesamfunn flest ingenting om slikt, så det er nok en lang vei å gå. Og selv er jeg glad for at jeg fikk gløden for vitenskap før jeg fikk et forhold til kirken.

Da Kristus fant meg som 16-åring og jeg ga opp min gryende ateisme, var jeg allerede overbevist om at det var teknologi og naturvitenskap som var min vei. I ettertid har jeg skjønt at slik ble jeg spart for å måtte forholde meg til de anti-vitenskapelige strømningene som også er i kirken.

Stephen Hawking og filosofien

Det var en spesiell dag på Abels Tårn på Blindern i dag. For første gang var det med en filosof i dette vitenskapsprogrammet på NRK P2 Ekko. Det var filosof Einar Duengen Bøhn, botaniker Charlotte Sletten Bjorå og jeg som var i panelet.

Et av spørsmålene fra lytterne gikk på Hawkings teori om hvordan universet er blitt til av seg selv og et annet om hva 'ingenting' er. Disse spørsmålene henger nøye sammen.

Friskt pust fra antikken

Det er ikke så mye naturvitere pleier å bry seg om antikken. Aristoteles og Ptolemaios' verdensbilder og fysikk ble vi ferdig med på 15-1600-tallet, og det er vel bare matematikere som Pytagoras og Euklid som står igjen. Men i Aftenposten i dag slår Janne Haaland Matlary, professor på dette mangfoldige Universitetet i Oslo, et slag for karakterbygging gjennom det klassiske europeiske dannelsesprogram.

Pascal i Tvedestrand

Ingen sommer uten et besøk i bokbyen Tvedestrand. Her har de gjennom flere år tiltrukket seg interessante antikvariater av mange sjangre og årets markedsføring av Tvedestrand har fått med seg at både kronprinsfamilien og utenriksminister Støre har vært på besøk.