Om denne bloggen

Fokuset i denne bloggen er på vitenskapshistorie og -filosofi. Som fysiker er jeg amatør på disse områdene. Derfor har jeg lagt vekt på å skrive ting som stemmer med hva vitenskapshistorikere eller -filosofer sier, og brydd meg mindre om hva andre utenfor deres krets måtte skrive (beklager Carl Sagan, Neil deGrasse Tyson, Stephen Hawking, Mario Livio og Eirik Newth). Likevel gir mitt arbeid som aktiv naturforsker et unikt perspektiv, som for eksempel til å bedømme om Galilei egentlig hadde noe holdbart bevis for at jorden går rundt solen (det hadde han ikke!).

Gjennom mine år med lesing av vitenskapshistorie og -filosofi har jeg nemlig måttet endret mening. Jeg startet med det «vanlige» synet at det er en konflikt mellom vitenskap og tro og at vitenskap utviklet seg ved å «riste av seg» kirkens innflytelse. Så har jeg sett at dette er en av vår tids myter og i stor grad et resultat av vår trang til å sette konflikter i sentrum. 

Jeg oppdaget en ny verden av solide vitenskapshistorikere som sier at dette bildet må nyanseres. Mange av tankene om naturvitenskap som vi tar for gitt i dag har sine røtter i et teologisk og kristent verdensbilde, særlig fra 1600-tallet. Det gjelder både ideen om naturlover og om behovet for eksperimenter og observasjoner. Det er ikke sånn at de da sier det bare er harmoni, men snarere litt av alt. Det er et først og fremst et komplekst bilde som da trer fram slik som det meste i verden er.

Sitatet, «du har ordnet alt etter mål og vekt og tall», sier også noe om dette bildet. Kjemiprofessor Peter Waage, Universitetet i Oslo, var veldig glad i dette utsagnet. Det ble ofte sitert i middelalderen og kommer fra Salomos visdom 11,20 som er en av de deuterokanoniske bøkene, skrevet noen århundrer før Kristus. 

Likevel er dette bildet ikke farget spesielt mye av ståstedet til den som skriver. Jeg har lært like mye av historikeren Thony Christie som er ateist, som av professor i fysikk/astronomi og astronomihistorie, katolikken Christopher M. Graney og av Bjørn Are Davidsen. Tim O'Neill som driver bloggen "History for Atheists" og har en stadig voksende liste over "de store mytene" og filosofen Morten Fastvold som skriver i Humanist, sier omtrent det samme som dem.

Det er et mer nyanserte bilde enn det man ofte hører jeg forsøker å formidle her. Jeg håper det kan få deg som tror at konfliktperspektivet er det eneste som gjelder til å revurdere det synet. Mine tanker her springer ut fra responsen på foredrag gjennom noen år og er ment å skulle gi en god begrunnelse for hvordan et klassisk kristent verdensbilde kan gå sammen med naturvitenskap. Veldig mange kristne føler at dette er uproblematisk, men de kan ofte ikke begrunne det. Her forsøker jeg å hjelpe dem. Jeg håper også å hjelpe unge kristne som lurer på om det egentlig er intellektuelt holdbart å følge Kristus. Det er det så absolutt.