 |
| Bilde fra Catholic Herald |
Benediktinerprest, teolog, fysiker og filosof Stanley Jaki som døde i 2009 har skrevet et 50-talls bøker, mange om vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi. Han skrev komplisert og vanskelig, men hans tanker er dype og vel verdt å forsøke å forstå.
Et viktig poeng hos ham er at moderne naturvitenskap ikke var en fortsettelse av den greske, men et brudd med den, slik også Duhem sa. Når det gjelder kunst var nok renessansen en gjenoppdagelse av antikken, men slik var det ikke for naturvitenskap. For å forstå det sammenligner Jaki to forskjellige tankeverdener.
Jaki trekker fram Plato som snakker om at verden skulle være som et perfekt dyr, derfor skapte ikke skaperen to verdener eller et uendelig antall av dem; men det er og vil alltid være én enbåren og skapt himmel. (Timaios)
Ordet enbåren er "monogenese" på gresk og er overraskende det samme ordet som brukes om Kristus i Johannes evangeliet kap. 1.
Grekerne så altså på verden og himmelen som å utgå fra Gud og være Gud, altså panteistisk. Den var som et dyr. Men hos et dyr er det ingen enkel sammenheng mellom årsak og virkning (kausalitet) for et dyr har sin egen vilje og egne intensjoner. Derfor forventet de ikke naturlover. Derimot tenkte de at verden, som solen, månen og planetene, fulgte sykliske mønstre. Selv menneskene ville komme tilbake på samme måte etter titusenvis av år - det Store Året. Det er ikke så overraskende da at gresk astronomi var bedre enn alle andres til å utforske astronomiske rytmer og mønstre.
Det nye testamentets verden er en helt annen. Om Kristus, den enbårne, sies det at "i ham er alt blitt skapt, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til". Dette er skapelse fra intet - "creatio ex nihilo". Tiden er ikke syklisk, men lineær - det er en begynnelse og det er en slutt. Skaperverket er villet av Gud, men er noe helt annet enn Gud. De evige gjentagelsene i panteisme og animisme er brutt.
Jaki sier dette bidro til å tenke at det er mulig å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning og at naturen følger lover. Fordi Gud kunne innrette naturen på mange forskjellige måter, kan vi ikke tenke oss til disse lovene, men må utforske dem med eksperimenter. Dette var middelalderens tankeverden, helt vesensforskjellig fra antikkens, og det var grunnlaget for vitenskap, sier Jaki.
