Ten models for the solar system in the 1600's

Frontispiece of Riccioli's 1651 New
Almagest (Wikipedia)

In order to understand the debate around the Copernican heliocentric system and Galileo, it is important to understand the different alternatives that existed, once it was realized that the geocentric Ptolemaic system from antiquity no longer was correct. 

There were really three different classes of models:

• Geocentric - with the earth in the center and with roots in antiquity
• Geoheliocentric - with the earth in the center, and the sun orbiting the earth, but with most of the other planets orbiting the sun.
  If you don't understand why this class of models gained prominence in the first half of the 17th century, you cannot really understand the science of the Galileo conflict.
• Heliocentric - with the sun in the center, resembling our system today

And then there were variations of these. The ones I have identified are:

- Denne verden kunne ikke oppstå fra noe annet enn den fullkomne frie viljen til Gud

William Blakes kritiske blikk på Newton, 1795.

Isaac Newton (1643-1727) ruver godt i vitenskapshistorien. Det er et tydelig skille før og etter hans bok «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica» (Matematiske prinsipper for naturlig filosofi) fra 1687. Det er der han legger fram teorien om tyngdekraften som styrer alt fra steiner til planeter.

Newton som person er ikke enkel å plassere. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle univers, som er som en klokke som bare går av seg selv. Blakes bilde viser ham på bunnen av havet der han tegner diagrammer med en passer. Blakes kritiske blikk viser en Newton som var opphav til Opplysningstidens sterile vitenskapelige materialisme og dens deistiske bilde av Gud som en fjern skaper som ikke engasjerer seg lenger.

- Guddommelig åpenbaring lærer oss ikke noe som vi like godt kan finne ut av selv

Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia.

Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang. 

- Gud ville at vi skulle erkjenne lovene for at vi skulle ha del i Hans egne tanker

Tycho Brahe og Johannes Kepler
i Praha der de virket sammen i noen år.
Kilde Wikipedia

Johannes Kepler (1571-1630) levde samtidig med Galileo Galilei og er mest kjent for sine lover om at planetene går i elliptiske baner og at solen er i et brennpunkt i en planets bane. Disse sammenhengene fant han ut fra Tycho Brahes nøyaktige observasjoner. Kepler viste også at planetene går fortest i banen når de er nærmest solen. Det må bety at solen spiller en sentral rolle og den synes å være kilden til en kraft som styrer planetene. Slik viser Kepler at Kopernikus' heliosentriske verdensbilde har noe for seg. Han er dermed en forløper for Newton som i 1687 viser at det er  tyngdekraften som gir opphav til nettopp disse elliptiske banene.

Beviste Galileo Galilei at jorden går rundt solen? (Fagsjekk.no)

En lærebok for videregående skole forteller at Galilei vendte teleskopet mot himmelen og

han kunne dermed observere at Kopernikus’ teorier stemte.

Store Norske Leksikon er ikke enig og sier heller

Og selv om hans observasjoner av fasene til Venus stred med det ptolemeiske systemet, var det ikke noe bevis for det kopernikanske. Venus ville også vise et fullt sett av faser i det tychoniske systemet

Tycho Brahes system skal jeg komme tilbake til, men det som skjedde videre var at Kopernikus’ verdensbilde ble erklært for å være «filosofisk falskt og teologisk uakseptabelt». Vi skal ikke gå inn på teologien her, bare filosofien eller vitenskapen som vi kaller det i dag. Kritikken fra 1616 var nemlig riktig fordi Kopernikus’ system var uten vitenskapelig støtte i observasjoner på den tiden. Læreboken er dermed en av mange som bringer videre en myte som går helt tilbake til opplysningsfilosofen Voltaire da han skrev om

«den store Galileo, som i en alder av åtti år stønnet i fengslene til inkvisisjonen for å ha demonstrert jordens bevegelse.» (1734)

Les hele artikkelen på fagsjekk.no og få med hvorfor Tycho Brahes system i mange tiår etter Galileis død ble regnet som bedre vitenskap enn den til Kopernikus.

Bilde: Galilei viser hertugen av Venezia hvordan å bruke teleskop. Freske av Giuseppe Bertini

Fourieranalyse og det geosentriske verdensbilde

Det geosentriske verdensbilde har vi etter grekerne og særlig Ptolemaios (90-160 e.Kr). Det består av sirkel på sirkel, noe som var nødvendig for å forklare hvorfor planetene noen ganger gikk 'baklengs' i banen sett fra jorden slik som vist på figuren.

Se hvor likt dette er Fourieranalyse, dvs der hvor en vilkårlig funksjon tilnærmes som en sum av sinuser og cosinuser.

Newton, påske og 3. april

I år er påsken på riktig dato og det var det Newton som fant ut, Aftenposten Viten 2 april 2015.

På engelsk her:

• This Year Easter Falls on the Correct Date According to Newton, Science 2.0
• Isaac Newton's Good Friday, Physics World

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

Vitenskapsmartyrer og Roma år 1600

Philip Ball skrev i The Guardian i dag om "Who are the Martyrs of Science?": Han illustrerte det med bildet av Wernher von Braun som poserer med Nazi-offiserer i 1941. Ikke så uventet siden Ball nettopp har gitt ut boka Serving the Reich: The Struggle for the Soul of Physics Under Hitler.

Men Ball skrev også:

Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Mange i dag, teologer inkludert, har lett for bare å se på den som en konstruksjon for å gi Jesu fødsel større betydning. Men hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

Du må se de fem planetene!

Bilde basert på NASA-bilde (Wikipedia)

Ingen som er interessert i vitenskapshistorie kan unngå å legge merke til den sentrale plassen som de fem planetene har hatt gjennom årtusenene. Etter min mening er det heller ikke nok bare å lese om dem i bøker, man må se dem selv med det blotte øye. Først ved å bruke flere sanser får man tak i noe av den fascinasjonen mennesker har hatt for dem gjennom historien. Derfor er det ingenting som kan erstatte en utendørs observasjon. Akkurat nå er det en gyllen sjanse til å se den flyktigste av dem, Merkur, i vest rett etter solnedgangen.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.