 |
Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia. |
Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang.
Lemaître var lenge nærmest glemt, men i 2018 bestemte den Internasjonale Astronomiske Union (IAU) at loven om universets utvidelse skulle kalles Hubble-Lemaître loven. Fram til da hadde den bare vært oppkalt etter praktikeren Edward Hubble som hadde målt og funnet at jo fjernere en stjerne er jo fortere forsvinner den utover. Men Lemaître var teoretikeren som først hadde utledet loven og historikere i dag sier at ingen annen har hatt større innflytelse på moderne kosmologi enn ham.
Det interessante med belgiske Georges Lemaître er han også var prest. Allerede som 9-åring hadde han bestemt seg for å bli det. Samtidig bestemte han seg for å bli forsker. Han sa selv at han ble interessert i sannhet både ut fra et frelsesperspektiv og i vitenskap. Det var ideen om Guds to bøker som var hans to veier til sannheten. Så sentralt var sannhet for ham at han startet en tale i 1936 med å si at det å søke sannhet er den høyeste form for aktivitet og noe som er unikt ved det å være menneske.
Lemaître studerte først til å bli bygningsingeniør, men gikk etter hvert over til fysikk og matematikk. Samtidig bygget han videre på sin klassiske Jesuitt-utdannelse, men uten å bli Jesuitt selv, og i 1923 ble han ordinert til katolsk sekularprest.
Lemaîtres artikkel fra 1927 om et ekspanderende univers ble publisert i et lokalt franskspråklig tidsskrift, selv om Arthur Eddington fikk den oversatt til engelsk etter noen år. Tanken om et univers som utvider seg så ikke akkurat ut til å ha vært en ide som lå i tiden. Selv en autoritet som Einstein skal ha sagt til Lemaître at dine beregninger er korrekte, men fysikken er «forkastelig». Da Lemaître utviklet teorien videre til ur-atomet også, syntes Eddington at tanken på det var «ubehagelig». Så godt etablert var den gamle tanken fra antikken om at universet er uendelig gammelt.
Men etter at Lemaîtres ideer ble publisert for et bredere publikum i 1932, fikk han mer anerkjennelse og figurerte på samme måte som Einstein stadig på avisenes forsider. Hans generelt gode humør var sikkert en faktor også. Journalistene undret seg nok også på hvordan han kombinerte kosmologi med det å være prest, for på den tiden hadde konflikthypotesen blitt allment tankegods.
Hva da med Big Bang og forholdet til skapelsen? Big Bang minner jo unektelig mye mer om den bibelske skapelsen enn det greske evige universet som Einstein og Eddington stod for. Lemaître var likevel ganske tydelig på å skille de to. Han la vekt på at skapelsen handler om mer enn det som skal ha skjedd for 14 milliarder år siden. Den dreier seg også om det dypere spørsmålet «Hvorfor er det noe som eksisterer snarere enn at det er ingenting her?» Gud er opphavet til alt sammen, og kilden til absolutt all eksistens. Det blir som å tenke på Shakespeare og dramaet Hamlet. Som Oskar Skarsaune sier så er Shakespeare opphavet til stykket, men du kan ikke finne ham som en første aktør i stykket. Hvis din verden er begrenset til bare å være innenfor dramastykket så er ikke Shakespeare noen god forklaring på hva som skjer der. Likevel er han opphavet og skaperen av hele dramastykket og preger alt sammen. På samme måte preger Gud hele skaperverket uten at du egentlig ser ham. Han er tilværelsens bakenforliggende grunn.
Lemaître likte å sitere at «du er en Gud som skjuler seg», inspirert av Pascal. Gud er til stede overalt, men er likevel skjult i skaperverket og naturvitenskap kan ikke egentlig avdekke ham. Han er ikke mulig å oppdage i skaperverket, siden han ligger bak det og utenfor det. Det krever spesielle øyne for å få øye på ham, for «i tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige».
Lemaître mente at det ikke var noe behov for å forsone religion og vitenskap, av den enkle grunn at det ikke var noen konflikt. Men det var heller ikke slik at man kunne finne vitenskap i Bibelen. Han sa at guddommelig åpenbaring ikke lærer oss noe som vi like godt kan finne ut av selv, i hvert fall ikke når disse naturvitenskapelige sannhetene ikke er nødvendig for å forstå overnaturlig sannhet. Lemaître understreket også at Bibelen er tilpasset til å bruke et språk som folk forsto på den tiden da den ble skrevet.
Jeg har etter hvert fått stor sans for Lemaître. En kan jo bare tenke på hvordan skapelsesberetningen ville ha blitt mottatt i sin samtid om relativitetsteorien sto beskrevet i den. Eller hva vi ville ha synes om Bibelen om den var oppdatert på Newtons teorier, men stoppet med dem. Ville vi ikke synes at den var uaktuell siden den ikke hadde med Einsteins forbedringer?
