Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.

Johannes Kepler (1571-1630) oppdaget etter en enorm arbeidsinnsats at planetene går i elliptiske baner, ikke sirkler slik man hadde trodd siden oldtiden. Kepler sa om sitt arbeid at ”Disse lovene ligger innenfor den menneskelige ånds rekkevidde. Gud ville at vi skulle erkjenne dem, da han skapte oss i sitt bilde, for at vi skulle ha del i hans egne tanker.”

James Clerk Maxwell (1831-1879) regnes som den største fysikeren mellom Newton og Einstein. Han var den som først beskrev radiobølger og ble etter hvert også den første direktøren for Cavendish laboratoriet. Mellom 1904 og 1989 har dette laboratoriet fått 29 Nobelpriser. Inskripsjonen over inngangen fant jeg da jeg besøkte Cambridge i 2014, som vist på bildet. Maxwell hadde fått skrevet inn Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker dem, grunner på dem”.

Georges Lemaître (1894-1966) var katolsk prest og fysikkprofessor som arbeidet med Einsteins generelle gravitasjonsteori. Han fant at den tilsier at universet utvider seg og dermed må ha en start. Selv om han ikke var så glad for at paven på 50-tallet sa at dette bekreftet skapelsesberetningen så var han medlem av det pavelige vitenskapsakademi. Bekreftelsen av Big Bang kom først i 1964 med funnet av den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Fra da av ble det mye vanskeligere å tro at universet er evig slik man trodde vitenskapen krevde tidligere, forøvrig i tråd med arven fra Aristoteles.

Francis Collins (1950-) ledet prosjektet som kartla det menneskelige genom og han er nå direktør for National Institute of Health i USA. I boka ”The language of God” fra 2006 sier han "Når en forsker oppdager noe som ingen visste om før – unntatt Gud – så gir det grunn for vitenskapelig begeistring. For en troende gir det også grunn til tilbedelse.” 

Dette skulle vise at konflikten ikke er mellom skapertro og naturvitenskap. Konflikten er med naturalisme – det at alt er naturvitenskap – og som noen feilaktig tror kan begrunnes vitenskapelig. Og her kunne jeg ha fortsatt og også ha nevnt skandinavene Tyco Brahe, Nicolas Steno og Carl von Linné, i tillegg til Blaise Pascal, André Ampère, Mary Anning, Lord Kelvin, Asa Gray og mange flere.

[Dette notatet ble skrevet i 2017-18 og er noe jeg ofte har delt ut når jeg har holdt foredrag]