The eternal mystery of the world is its comprehensibility

Lecture at the University of South-Eastern Norway, Faculty of Technology, Natural Sciences and Maritime Sciences, Horten, Norway 24 May 2024.

The quote is from Einstein and it continues like this "The fact that it is comprehensible is a miracle." We now take for granted that nature can be rationally understood and follows laws, and that humans are equipped to understand nature. That was not obvious before the 16th century. I will discuss the life and work of several prominent scientists such as Kepler, Volta, Ampere, Faraday, Maxwell, Lemaître, Kelvin, Anning, and Marconi. Their work gave us definitions of gravity, voltage, current, electromagnetism, paleontology, radio, and the Big Bang. Surprising to many, they all combined their science with a deep Christian faith and several of them even justified their science by that. Philosophers and historians of science like Pierre Duhem and Stanley Jaki have also explained the biblical basis for science. The talk is based on my book "Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud" (The imagined conflict: On science and God), 2021.

Download manuscript here. 

Ten models for the solar system in the 1600's

Frontispiece of Riccioli's 1651 New
Almagest (Wikipedia)

In order to understand the debate around the Copernican heliocentric system and Galileo, it is important to understand the different alternatives that existed, once it was realized that the geocentric Ptolemaic system from antiquity no longer was correct. 

There were really three different classes of models:

• Geocentric - with the earth in the center and with roots in antiquity
• Geoheliocentric - with the earth in the center, and the sun orbiting the earth, but with most of the other planets orbiting the sun.
  If you don't understand why this class of models gained prominence in the first half of the 17th century, you cannot really understand the science of the Galileo conflict.
• Heliocentric - with the sun in the center, resembling our system today

And then there were variations of these. The ones I have identified are:

- Gud ville at vi skulle erkjenne lovene for at vi skulle ha del i Hans egne tanker

Tycho Brahe og Johannes Kepler
i Praha der de virket sammen i noen år.
Kilde Wikipedia

Johannes Kepler (1571-1630) levde samtidig med Galileo Galilei og er mest kjent for sine lover om at planetene går i elliptiske baner og at solen er i et brennpunkt i en planets bane. Disse sammenhengene fant han ut fra Tycho Brahes nøyaktige observasjoner. Kepler viste også at planetene går fortest i banen når de er nærmest solen. Det må bety at solen spiller en sentral rolle og den synes å være kilden til en kraft som styrer planetene. Slik viser Kepler at Kopernikus' heliosentriske verdensbilde har noe for seg. Han er dermed en forløper for Newton som i 1687 viser at det er  tyngdekraften som gir opphav til nettopp disse elliptiske banene.

Ikke enten-eller, men både-og

"Verden trenger ingen skaper. Big Bang og evolusjon er forklaring nok," sier noen. Andre sier: "Jorda er bare noen få tusen år gammel og Noas flom forklarer fossilene". Dette er motpoler i en debatt som fra tid til annen blusser opp. På tross av sine ulikheter, så står påstandene faktisk for det samme, nemlig at det må være en grunnleggende konflikt mellom vitenskap og teologi.

En av de beste til å oppsummere forholdet mellom de to er Richard Bube, som var professor i materialvitenskap ved Stanford University i California. Hans bok, Putting it all together - Seven patterns for relating science and the Christian faith fra 1995, bygger på 25 års erfaring i å gi et universitetsseminar om samspillet mellom moderne vitenskap og teologi. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hans sju syn på samspillet mellom dem og særlig argumentere for at vitenskap og teologi utfyller hverandre uten konflikt.

Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.

Gratulerer til en bemerkelsesverdig genetiker

I avisen Vårt Land 25. mai 2020 (takk til dem for god overskrift)

Det er akkurat blitt kjent at Collins (70) får Templeton-prisen på 1,3 millioner dollar for å ha fremmet forsoning mellom naturvitenskap og spiritualitet. For oss som er opptatt av å skape fred mellom kristen tro og vitenskap er dette veldig oppmuntrende. Prisen har vært delt ut siden 1972 og har tidligere gått til bl.a. Moder Theresa, Dalai Lama og Desmond Tutu. 

Tro og vitenskap. Genetikeren og legen Collins ledet arbeidet med kartlegging av menneskets genom og han har også gjort banebrytende arbeid for å forstå genet bak cystisk fibrose. Nå er han leder for National Institutes of Health i USA, verdens største finansieringskilde for helseforskning. Selv har jeg aldri fått midler derfra, men jeg har skrevet flere artikler sammen med amerikanske forskere som de har støttet. 

Månen forsvinner sakte bort

Solformørkelsen 21. august skyldes jo at månen skygger for sola. Det er et spektakulært fenomen, enda mer enn en måneformørkelse er det. Men det finnes et månefenomen til, et som ikke så mange bryr seg om. Det er det at månen beveger seg bort fra jorda med en hastighet på 3.82 +/- 0.07 cm pr år.

Litt overraskende for meg viser det seg at dette brukes av tilhengere av at jorda er ung, sånn ca. 10 000 år, til å ’bevise’ at jord-måne-systemet i hvert fall ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt, som er det beste tidsanslaget vi har i dag.

Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Mange i dag, teologer inkludert, har lett for bare å se på den som en konstruksjon for å gi Jesu fødsel større betydning. Men hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

Seminar om vitenskap og tro i juli

Noe av det artigste jeg gjorde i sommer var å gi et 1,5 timers seminar sammen med min gode venn, lege Svein Wilvang. Vi var to for å dekke både den biologiske og den fysiske delen av naturvitenskap. Et tilhørerantall på opp mot 90 stk er 3-4 ganger mer enn det jeg vanligvis har på forelesing på universitetet.