To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.