Mary Anning og den første fiskeøglen

Mary Anning med hunden Tray som ikke
overlevde skredet, bilde: Wikipedia

Mary Anning (1799-1847) ble selv uten utdannelse en fremragende fossiljeger og paleontolog og hun var kjent for sin evne til å sette sammen beinrester til hele skjeletter. Omkring 1810 hadde Mary Anning sammen med broren Joseph funnet og satt sammen en av de første fiskeøglene (ichtyosaur), et fem meter langt forhistorisk krokodille-lignende skjelett som ble gravd ut av klippeveggen i Lyme Regis ved den engelske kanalkysten. De leverte hun til andre forskere, som William Buckland (1784-1856), uten å få så mye ære for det. 

I 1823 hadde Buckland skrevet en bok med den lange tittelen «Observasjoner av organiske rester som vitner om effekten av en universell flom». Poenget var å vise at Noahs flom i Bibelen kunne forklare funn han hadde gjort i England, kanskje ikke direkte, men i hvert fall i form av en stor flodbølge. 

Buckland, som hadde startet som teolog, hadde fått en stilling i geologi i Oxford noen år før. Da han skrev boken var han klar over at skapelsen umulig kunne ha vært for noen tusen år siden slik som en rett-fram lesing av Bibelen kunne gi inntrykk av, men flommen holdt han likevel fast ved. Hans standpunkt var det som kalles gammel-jords kreasjonisme der det er et stort gap i tid mellom versene i 1. Mosebok som handler om skapelse av jorden og de som handler om liv og særlig mennesket (gap-teorien).

Etter tretten år med studier av fossiler hadde Buckland forlatt tanken om en slik verdensvid flom. Han var blitt invitert av jarlen av Bridgewater til å skrive et bidrag til en bokserie som skulle vise «makten, visdommen og godheten til Gud, slik den viser seg i Skapelsen». Buckland bidro med «Betraktninger over geologi og mineralogi med referanse til naturlig teologi». Nå var det mer jevne prosesser og ikke katastrofer som en flom som spilte den viktigste rollen.

Etter hvert ble Buckland overbevist om istidens sentrale rolle. Dansk-norske Jens Esmark, professor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania, skrev en artikkel allerede i 1824 om at Norge hadde vært dekket av is og at den hadde skapt daler og fjorder. Esmark publiserte på dansk og det var derfor ikke så tilgjengelig for andre forskere. Sveitsiske Louis Agassiz kom med lignende tanker i 1837 og dette overbeviste Buckland etter hvert. Istiden måtte ha hatt stor betydning og han var ydmyk nok som menneske til å innse at dette var en mye bedre forklaring enn en stor flom og han byttet derfor mening. I forhold til Bibelen endret han til progressiv kreasjonisme der dager i skapelsesberetningen svarer til tidsaldre.

Det var Annings funn som la mye av grunnlaget for denne utviklingen av geologien. I tillegg til fiskeøglen, fant Anning også den første svaneøglen og flygeøglen. I 2010 kom hun på listen over de ti viktigste kvinnelige forskerne i Storbritannia. 

Anning etterlot seg en notatbok med dikt og bønner som gir et klart inntrykk av en levende tro. Etter et ras i 1830, der hun selv unnslapp mens hunden hennes på bildet, Tray, ikke gjorde det, ble «Herrens ord dyrebart for henne» skrev en venninne. 

I 1830-årene gikk hun over til den anglikanske kirken fra den dissenter-menigheten hun var vokst opp i. Kanskje var det for å slippe stemplet som fulgte med både å være dissenter og kvinne, og kanskje var det fordi hun opplevde at det var mer rom der for ikke fullt så bokstavtro lesning av Bibelen?

Geological Society i London tok ikke inn kvinner som medlemmer før i 1904, men likevel bidro de i 1850 til et glassmaleri i kirken på i Lyme Regis med de seks barmhjertighetstjenestene fra Matteusevangeliets kapittel 25 til minne om hennes godhet og integritet. 

Flere av Mary Annings funn er å finne i Natural History Museum i London. I år kom det også en ny serie med 50p britiske mynter med hennes navn og bilde av noen av de skapningene hun fant.