Darwin's surprising statements on the role of the Creator

Page II of the 6th edition of
Origin of the Species

Darwin's Origin of Species has many more statements about the Creator than most people are aware of. Unfortunately, Dawkins' view that "Darwin made it possible to be an intellectually fulfilled atheist", which gives the impression that Darwin supported atheism, is much better known. 

This parallels the confusion around the 18th century intellectuals who championed a godless mechanistic universe with justification taken from the clockwork world of Newton's laws. It stands in contrast to the statement "He of all people was no Newtonian," as the Newton biographer, James Gleick, declared.

Similarly, Darwin was no atheist, and seems to have preferred to call himself an agnostic. The different versions of "Origin of Species" are framed in statements that picture Darwin as upholding the idea of a Creator as the primary cause.

De underlige relikviene

Merete Thomassen skriver så godt i Vårt Land 25.10.2022 om sin beundring i møte med katolikkenes ærefrykt for det bevarte hodet av Katarina av Siena i kirken San Domenico. Hun er betatt av en kristen tradisjon som ikke er så knusktørr og snusfornuftig som den lutherske og som forholder seg til de materielle sidene ved den kristne troen og praksisen. 

Jeg opplevde noe lignende i sommer på Patmos i møte med den gresk ortodokse kirken på stedet der Johannes fikk sin åpenbaring. Også vi protestanter har jo en tro på at en levende Gud kan gjøre mirakler, men her møter vi også en tro på at relikvier skal kunne kanalisere Guds kraft på en spesiell måte.

Kan det bevises?

Trekant på en kule og i et plan. Wikipedia

Jesu oppstandelse fra de døde etter tre dager er noe som er ganske spektakulært å påstå. Kan en slik oppstandelse i det hele tatt bevises? 

Mange vil svare nei, men når jeg hører det savner jeg at det presiseres hva som egentlig menes med «bevis». 

For i stedet kan de si at vi må heller «tro», et omtrent like ubestemmelig begrep som heller ikke blir presisert nærmere. Det kan ende opp med en motsetning mellom «bevis» og «tro», der det i verste fall vil handle om en «blind tro» uten forankring i virkeligheten.

Jeg tror vi er for preget av en vitenskapelig tankegang når vi tenker slik om bevis. Det er en ubevisst refleks hos oss siden den naturvitenskapelige tankemåten er så dominerende. 

Populærlitteratur vs. akademisk litteratur: Den innbilte konflikten

Knut Alfsvåg anmeldte min bok «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud», 1.02.2022, og jeg er glad for at han sier det er «mye positivt å si om Holms bok» og at jeg er en «kyndig guide gjennom vitenskapen og vitenskapshistorien». Likevel sitter nok en leser igjen med inntrykket at Alsvåg ikke har særlig sympati for bokens prosjekt. Blant annet synes han at målgruppen er uklar. Han kan godt ha et poeng i det, men Alfsvåg synes å ha valgt å anmelde boken som om den er et bidrag til idehistorien. Han skriver nemlig:

Synet på Det gamle testamente

I avisen Dagen, 23. januar 2019

Kjell J. Tveter liker ikke at 1 Mos 1-11 leses billedlig (Dagen 21.1.2019). Han kan ha tenkt på de som sier dette:

Hvem, av de som har noen som helst slags forståelse, vil anta at den første, andre og tredje dag samt morgen og kveld, eksisterte uten sol, måne og stjerner, eller at den første dag var uten en himmel? Og hvem er så dum å tro at Gud, akkurat som en bonde, bokstavelig talt plantet et paradis i Eden, et sted der i Østen, og plasserte et livets tre i den som var både synlig og noe som kunne berøres og at hvis man satte tennene inn i dets frukt så ville de få liv? Og at man ble en deltaker i godt og ondt ved å tygge på det som ble tatt fra treet? Og at når Gud sies å spasere i paradis om kvelden og at Adam gjemte seg under et tre, så antar jeg at ikke noen tviler på at disse tingene antyder visse mysterier, og at historien bare har skjedd billedlig, og ikke i virkeligheten.

Norske bøker om Gud og vitenskap

Anmeldelse skrevet i 1999 av:

• Nathan Aviezer, I begynnelsen: Bibelens skapelsesberetning og vitenskapen, Oversatt av et team ledet av Harald Ådland, Lunde, 1999.
• Jens Gabriel Hauge, Gud og naturen: Om vitenskap og kristen tro, Genesis, 1999.

Vitenskapsrevolusjonen på 1700-tallet kan bare sammenlignes med kristendommens gjennombrudd når det gjelder påvirkning på vårt samfunn. Forholdet mellom de to har da også vekslet mellom konflikt, uavhengighet, dialog og harmonisering. Det er sjelden dette diskuteres på norsk og derfor er det litt av en begivenhet at det i år er kommet to bøker om dette.

Begge to er forsøk på en harmonisering og starter med å påpeke at en bokstavelig lesning av Bibelens skapelsesberetning ser ut til å være i konflikt med gjeldende vitenskap. Men der Aviezer bruker boka si til å få fram at det i virkeligheten er et bemerkelsesverdig samsvar, understreker Hauge at svært lite av Bibelen må leses bokstavelig.