Temaer for foredrag er:
- Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud.
Det er en utbredt oppfatning at det er konflikt mellom naturvitenskap og Gud. Jeg går inn på hvordan naturvitenskap og en skaper heller gir forklaringer som utfyller hverandre enn at de konkurrerer. Jeg utforsker også temaer som universets og livets begynnelse samt opphavet til menneskets rasjonalitet eller sjel. Dette er temaer som fyller mange med undring og som ansporer til tanker om hvor naturvitenskapens grenser går. - Podcast fra Veritaskonferansen 2023
- Video: The Imagined Conflict. Universitetet i Sørøst-Norge, mai 2024.
- Myter om naturvitenskap og Gud.
På alle nivåer i skolen blir barn og unge opplært til å tro at det gjennom historien har vært og fortsatt er konflikt mellom naturvitenskap og gudstro. Det er en utbredt oppfatning i samfunnet ellers også. Men denne forestillingen stemmer ikke med hva vitenskapshistorikere sier og heller ikke med hva viktige bidragsytere i naturvitenskapens historie har stått for. I dette foredraget blir de viktigste argumentene mot konfliktmyten gjennomgått, og jeg påpeker det paradoksale i at mange ateister som kaller seg rasjonelle og vitenskapelige selv fremmer myter. - Matematikkens og naturlovenes opphav: materialisme eller teisme?
Nobelprisvinnere som Albert Einstein og Eugene Wigner undret seg over at verden er forståelig, noe de så på som et mirakel uten rasjonell forklaring. De var særlig opptatt av hvorfor matematikken er så godt egnet til å beskrive verden slik vi ser det i fysikken. Her drøfter jeg to hypoteser om matematikkens og naturlovenes opphav mot hverandre: et upersonlig og materielt univers kontra en personlig skaper og lovgiver.
- Galileo Galilei hadde rett, men det hadde også hans motstandere.
Mange vil enten angripe eller prøve å forsvare kirken når Galilei-affæren kommer opp. De tror på myten om at dette hovedsakelig handlet om vitenskap mot religion. Galilei visste imidlertid at han ikke hadde noen god vitenskapelig begrunnelse for hypotesen om at jorden beveger seg rundt solen. Det tok flere tiår etter hans død før det ble vitenskapelig enighet om dette. I Galileis levetid hadde den geo-heliosentriske modellen til Tycho Brahe, som Galilei ikke brydde seg om, bedre støtte. Dette er vanskelig å forstå med et presentistisk historiesyn, der fortiden forstås i lys av dagens kunnskap, slik mange naturforskere ubevisst har. Hvis man i stedet undersøker hvordan Galileis samtidige tenkte, finner man at det er umulig å forstå Galilei-affæren uten å forstå betydningen av Brahes modell. - Seks troende naturforskere og tre perspektiver.
Det finnes mange kristne naturforskere gjennom tidene, både godt kjente og mindre kjente. Jeg gir eksempler både på vitenskapen og troen til noen av dem. Samtidig vurderes de ut fra tre mulige perspektiver på vitenskap og tro: samstemthet, sammenstøt eller selvstendighet. Eksempler tas fra Johannes Kepler, Blaise Pascal, danske Nicolas Steno, Mary Anning, William Buckland, James Clerk Maxwell, norske Peter Waage, Georges Lemaître og Francis Collins.
Ta kontakt på epost eller telefon på min hjemmeside på UiO for forespørsel om eventuelt foredrag.
