Foredrag

Jeg ønsker å bidra til å skape fred mellom kristen tro og naturvitenskap (Matt 5,9) og til å oppmuntre oss til å være tenkende mennesker som oppfyller det Jesus kaller det første og største budet: å elske Herren med alt vi er, inkludert all vår forstand (Matt 22, 37).

Mine foredrag bygger på 
  • Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud (2021)
  • Vitenskap med overtoner. 21 naturforskere og deres gudstro (2025)
Temaer er:
  • Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud.
    Det er en utbredt oppfatning at det er konflikt mellom naturvitenskap og Gud. Jeg går inn på hvordan naturvitenskap og en skaper heller gir forklaringer som utfyller hverandre enn at de konkurrerer. Konflikt skyldes ofte for høye forestillinger om naturvitenskap og for lave forestillinger om Gud. Jeg utforsker også temaer som hvorfor noe i det hele tatt eksisterer, livets begynnelse og opphavet til menneskets rasjonalitet eller sjel. Dette er temaer som fyller mange med undring og som ansporer til tanker om hvor naturvitenskapens grenser går.
  • Vitenskap med overtoner.
    Mange av de mest kjente naturforskerne var troende, slik som Pascal, Ampere, Faraday, Maxwell og Kelvin. Noen av dem møter du uten å tenke over det hver dag. De kunne bruke dype teologiske argumenter for å si noe om hvorfor vitenskap var mulig. Noen av dem har også gitt et spennende innblikk i eget liv og fortalt om hva den kristne troen betød for dem personlig. Det går også å trekke en linje fra deres liv til vår tid og la seg inspirere av dem i dag. 

  • Naturforskere som fikk et glimt av Gud.
    Mange naturforskere har hatt en gudstro. De har sett egenskaper ved Gud som den som er evig og uendelig, den som står bak et ordnet og forståelig skaperverk, den som er allestedsnærværende og allmektig samt den Gud som skapte fra ingenting. Slike ideer inspirerte mer eller mindre kjente naturforskere som Cantor, Kepler, Newton, norske Peter Waage, Faraday, Maxwell, Kelvin, Lemaître og Sandage. De kom med viktige bidrag til forståelsen av uendelighet, planetbaner og gravitasjon, kjemi og termodynamikk, elektriske og magnetiske felter, samt Big Bang og universets alder. De fulgte middelalderens universitetsideal uttrykt ved det som fortsatt er Oxford universitets motto - Herren er mitt lys - et direkte sitat fra Salme 27. 

  • Matematikkens og naturlovenes opphav: materialisme eller teisme?
    Nobelprisvinnere som Albert Einstein og Eugene Wigner undret seg over at verden er forståelig, noe de så på som et mirakel uten rasjonell forklaring. De var særlig opptatt av hvorfor matematikken er så godt egnet til å beskrive verden slik vi ser det i fysikken. Her drøfter jeg to hypoteser om matematikkens og naturlovenes opphav mot hverandre: et upersonlig og materielt univers kontra en personlig skaper og lovgiver. 
  • Lærdommer fra C. S. Lewis' syn på evolusjon. 
    «I vitenskap er evolusjon en teori om endringer: i Myten er den et faktum om forbedringer», skrev Lewis i på 1940-tallet, og demonstrerte både en aksept av og en skepsis til hvor mye biologisk evolusjon kan forklare. Lewis’ syn kan fortsatt veilede oss i dag til å uttrykke ærefrykt og undring over evolusjonsprosessen, sammen med skepsis til evolusjonismens påstander om at alt skjer uten plan og at alt er blitt forklart, det Lewis likte å kalle Myten.
  • Galileo Galilei hadde rett, men det hadde også hans motstandere.
    Mange vil enten angripe eller prøve å forsvare kirken når Galilei-affæren kommer opp. De tror begge på myten om at dette hovedsakelig handlet om vitenskap mot religion. Galilei visste imidlertid at han ikke hadde noen god vitenskapelig begrunnelse for hypotesen om at jorden beveger seg rundt solen. Det tok flere tiår etter hans død før det ble vitenskapelig enighet om dette. I Galileis levetid hadde den geo-heliosentriske modellen til Tycho Brahe, som Galilei ikke brydde seg om, bedre støtte. Dette er vanskelig å forstå med et presentistisk historiesyn, der fortiden forstås i lys av dagens kunnskap, slik mange naturforskere ubevisst har. Hvis man i stedet undersøker hvordan Galileis samtidige tenkte, finner man at det er umulig å forstå Galilei-affæren uten å forstå betydningen av Brahes modell.

    Ta kontakt på epost eller telefon på min hjemmeside på UiO.