Gudgitt tittel?

Da tittelen til boken Den innbilte konflikten "kom" til oss, opplevdes det nærmest som noe gudgitt. 

Derfor er det ekstra fint å se den brukt som overskrift og konklusjon i dette leserinnlegget av Bjørn Willoch. Han polemiserer med en, etter hans mening, naiv fremstilling i et leserinnlegg fra forfatterne av boken "Evig kjærlighet. Den evolusjonære historien".

Jeg liker bildet på skapelsen som Willoch angir. Stilt overfor mysteriet med universets lange historie på milliarder av år, kan Guds svar være så enkelt som at: "For meg var det bare en ukes jobb!"

 

Den virkelige konflikten

Bilde fra "Egget" i studentsenteret i Bergen.
Foto: Einar Helgaas

Bildet her er fra foredrag på Skepsisuken i Bergen, 14.2.2023. Jeg snakker om den innbilte konflikten mellom naturvitenskap og Gud. 

I dette foredraget er jeg også innom den virkelige konflikten, slik bildet viser. Den virkelige konflikten er mellom naturalisme og kristen teisme. Naturalisme er ideen om at det ikke finnes noe annet enn natur eller det materielle, dvs ateisme.

Mange bruker naturvitenskapelige ord når de snakker om naturalisme. De får det til å høres ut som en konflikt mellom naturvitenskap og gudstro. Det er ikke godt å si om de faktisk tror at naturalisme er det samme som naturvitenskap. Men det er det selvsagt ikke.

Kompass på NRK P2: Går det an å tru på både Gud og vitenskapen?

Dagens program handler bl.a. om "Går det an å tru på både Gud og vitenskapen?" 

Innslaget avsluttes med låten jeg valgte fra Jimi Hendrix: All along the Watchtower!

https://radio.nrk.no/serie/kompass/DMTL36402621

Boklansering

Boken min «Den innbilte konflikten» skal lanseres på Veritaskonferansen 22.-24. oktober i Grimstad. Blant mange seminarer skal jeg ha disse to:

Gode grunner til at naturvitenskap og Gud ikke er i konflikt.
Det er en utbredt oppfatning at det er konflikt mellom naturvitenskap og Gud. Men denne forestillingen er et moderne fenomen og stemmer ikke med hva viktige bidragsytere i naturvitenskapens historie sto for. Hvordan kan vi enkelt møte påstandene om at Gud og naturvitenskapen står i konflikt?

Hensikt eller tilfeldighet?
Er vi og universet blitt til med hensikt eller ved tilfeldighet? Dette synes å være et nøkkelspørsmål i mye av debatten rundt vitenskap og tro. Er det slik at tilfeldighetene i evolusjon krever at universet er tilfeldig? Står «tilfeldighet» i konflikt med troen på en Skaper? Kan vi ut fra naturen avdekke «hensikt», «Skaper» eller «Designer»?

Introduksjonskapitlet fritt tilgjengelig

Baksideteksten på boken min ligger nå på Lunde forlags side:

Selvfølgelig er det konflikt mellom naturvitenskap og Gud, sier mange, og spør ikke om begrunnelse. Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (Universitetet i Oslo) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro, med litt innsats, kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi.

«Vitenskapen er underlig vag på hva bevissthet er, og kaller opphavet til dens fremste kjennetegn, språkevnen, et mysterium. Likevel mangler det ikke på skråsikkerhet om hvordan evolusjonen forklarer alt ved menneskets natur. Nærmer vi oss her grensen for hva naturvitenskap kan forklare?»

«Er du interessert i forskernes vitenskap og tro, finnes ingen bedre guide i Norge enn Sverre Holm.» - Bjørn Are Davidsen

Se utdrag av boka her.

Den innbilte konflikten

Så fin presentasjon fra forlaget: 

"Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (UiO) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning hos studentene. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi. Den er også en solid dose oppmuntring til unge kristne om å satse på en vitenskapelig yrkesvei. Noe slikt er nemlig fullt ut mulig uten at du går på kompromiss med din tro!"

- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.:

Ikke enten-eller, men både-og

"Verden trenger ingen skaper. Big Bang og evolusjon er forklaring nok," sier noen. Andre sier: "Jorda er bare noen få tusen år gammel og Noas flom forklarer fossilene". Dette er motpoler i en debatt som fra tid til annen blusser opp. På tross av sine ulikheter, så står påstandene faktisk for det samme, nemlig at det må være en grunnleggende konflikt mellom vitenskap og teologi.

En av de beste til å oppsummere forholdet mellom de to er Richard Bube, som var professor i materialvitenskap ved Stanford University i California. Hans bok, Putting it all together - Seven patterns for relating science and the Christian faith fra 1995, bygger på 25 års erfaring i å gi et universitetsseminar om samspillet mellom moderne vitenskap og teologi. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hans sju syn på samspillet mellom dem og særlig argumentere for at vitenskap og teologi utfyller hverandre uten konflikt.

Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.

Bedre alternativ enn Intelligent Design

Kjell Tveters bøker og avisinnlegg gir det inntrykket at det ikke finnes noe annet fornuftig standpunkt enn Intelligent Design. Jeg har tidligere påpekt at det er et fåtall av troende forskere som støtter dette vitenskapskritiske synet og at det bygger på en sammenblanding av evolusjonsvitenskap og livssyn. Det siste vil jeg utdype her.

I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål:  ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.

En positiv rolle i naturvitenskapens historie

"Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken."

For et par uker siden ble jeg invitert med av Anders Kvellestad, forsker ved Stockholms Universitet og Gry Merete Tveten, forsker ved UiO (begge fysikere) til å bidra til en kronikk på forskning.no. Det er Anders som har koordinert skrivingen av denne kronikken, selv om mitt navn av en eller annen grunn er havnet øverst på forskning.no - kanskje fordi mitt etternavn er først i alfabetetet?

F i vitenskapshistorie

Denne føyk forbi på Twitter her om dagen. Den står vel kanskje til en A i tegning, men i hvert fall fortjener den en F i vitenskapshistorie. Bygger virkelig ikke klimasaken på bedre argumenter enn dette? Avsender hadde det pretensiøse navnet Path2Enlightenment, noe som skulle love godt ...

Finn tre feil!

Takk til Hanne Byhring som gjorde meg oppmerksom på den og til Dekodet for inspirasjon!

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Hvorfor er jeg opptatt av forholdet naturvitenskap - kristen tro?

Jo, fordi jeg synes det er så trist at debatten om dette er så polarisert. Enten handler den om enøyde troende som leser Bibelen som en lærebok i naturvitenskap eller som ikke har forstått den naturvitenskapelige metode. Eller så domineres den av enøyde naturvitere som ikke klarer å se at det finnes noe annet enn det som kan beskrives naturvitenskapelig.

Æresdoktorat til Richard Dawkins?

Richard Dawkins er en av vår tids mest feirede, men også mest kontroversielle forskere. Jeg synes professor Ola Didrik Saugstad også uttrykker min undring over at Dawkins skal få æresdoktorat når han skriver:

"Dawkins som forresten blir æresdoktor ved Universitetet i Oslo i neste uke, har etter min mening et fundamentalistisk forhold både til vitenskap og religion når han bruker argumenter fra naturvitenskapen for å motbevise Guds eksistens."

Alle forskere er ateister, eller?

Det er en utbredt tro at etter som vitenskapen går fremover så blir det mindre og mindre plass for religion. BBC-programmet om kristendom og vitenskap (NRK2, 23. mai) var i så måte ikke noe unntak.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.