- Han tror Vitenskapens fe berørte pannen til et geni med tryllestav så teorien dukket fiks ferdig opp

Pierre Duhem (1861-1916). Bilde: Wikipedia

Sitatet er fra den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Hans oppdagelse av middelalderens vitenskap overrasket ham selv like mye som andre. Det ble grunnlag for det som kalles kontinuitetshypotesen i vitenskapshistorie. Det betyr at fremveksten av vitenskap på 15/1600-tallet ikke primært skyldtes noen djerve genier som plutselig fikk en ny innsikt. Det var ingen revolusjon, men en fortsettelse av middelalderens ukjente og glemte vitenskap.

Duhems funn gjorde at den anerkjente vitenskapshistorikeren Edward Grant kaller ham en pioner på middelalderens vitenskap og den som gjorde dette til et respektabelt forskningsfelt.

- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.:

Beviste Galileo Galilei at jorden går rundt solen? (Fagsjekk.no)

En lærebok for videregående skole forteller at Galilei vendte teleskopet mot himmelen og

han kunne dermed observere at Kopernikus’ teorier stemte.

Store Norske Leksikon er ikke enig og sier heller

Og selv om hans observasjoner av fasene til Venus stred med det ptolemeiske systemet, var det ikke noe bevis for det kopernikanske. Venus ville også vise et fullt sett av faser i det tychoniske systemet

Tycho Brahes system skal jeg komme tilbake til, men det som skjedde videre var at Kopernikus’ verdensbilde ble erklært for å være «filosofisk falskt og teologisk uakseptabelt». Vi skal ikke gå inn på teologien her, bare filosofien eller vitenskapen som vi kaller det i dag. Kritikken fra 1616 var nemlig riktig fordi Kopernikus’ system var uten vitenskapelig støtte i observasjoner på den tiden. Læreboken er dermed en av mange som bringer videre en myte som går helt tilbake til opplysningsfilosofen Voltaire da han skrev om

«den store Galileo, som i en alder av åtti år stønnet i fengslene til inkvisisjonen for å ha demonstrert jordens bevegelse.» (1734)

Les hele artikkelen på fagsjekk.no og få med hvorfor Tycho Brahes system i mange tiår etter Galileis død ble regnet som bedre vitenskap enn den til Kopernikus.

Bilde: Galilei viser hertugen av Venezia hvordan å bruke teleskop. Freske av Giuseppe Bertini

En positiv rolle i naturvitenskapens historie

"Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken."

For et par uker siden ble jeg invitert med av Anders Kvellestad, forsker ved Stockholms Universitet og Gry Merete Tveten, forsker ved UiO (begge fysikere) til å bidra til en kronikk på forskning.no. Det er Anders som har koordinert skrivingen av denne kronikken, selv om mitt navn av en eller annen grunn er havnet øverst på forskning.no - kanskje fordi mitt etternavn er først i alfabetetet?

Fourieranalyse og det geosentriske verdensbilde

Det geosentriske verdensbilde har vi etter grekerne og særlig Ptolemaios (90-160 e.Kr). Det består av sirkel på sirkel, noe som var nødvendig for å forklare hvorfor planetene noen ganger gikk 'baklengs' i banen sett fra jorden slik som vist på figuren.

Se hvor likt dette er Fourieranalyse, dvs der hvor en vilkårlig funksjon tilnærmes som en sum av sinuser og cosinuser.

Stakkars historikere

Fra tiden til annen skriver jeg om vitenskapshistorie på denne bloggen. Det er lett for naturvitere som meg å tro at fagets historie er enkel å mestre siden vi kan naturvitenskap. Men en av mine største overraskelser fikk jeg faktisk da jeg sluttet å tro på kollegaer som Stephen Hawking, Neil deGrasse Tyson og andre og heller begynte å lese ordentlige vitenskapshistorikere. Det ble så mye mer spennende!

Jule- og vitenskapskronikk

I går hadde jeg en kronikk på trykk i Vårt Land med tittel "Uten julen - ingen vitenskap". Den var skrevet sammen med Bjørn Are Davidsen som også har kommentert den på sin blogg Dekodet. Kronikken begynner slik:

Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen middelalder og tidlig moderne tid, det er vel en drøy påstand?

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

Vitenskapsmartyrer og Roma år 1600

Philip Ball skrev i The Guardian i dag om "Who are the Martyrs of Science?": Han illustrerte det med bildet av Wernher von Braun som poserer med Nazi-offiserer i 1941. Ikke så uventet siden Ball nettopp har gitt ut boka Serving the Reich: The Struggle for the Soul of Physics Under Hitler.

Men Ball skrev også:

F i vitenskapshistorie

Denne føyk forbi på Twitter her om dagen. Den står vel kanskje til en A i tegning, men i hvert fall fortjener den en F i vitenskapshistorie. Bygger virkelig ikke klimasaken på bedre argumenter enn dette? Avsender hadde det pretensiøse navnet Path2Enlightenment, noe som skulle love godt ...

Finn tre feil!

Takk til Hanne Byhring som gjorde meg oppmerksom på den og til Dekodet for inspirasjon!

Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Du må se de fem planetene!

Bilde basert på NASA-bilde (Wikipedia)

Ingen som er interessert i vitenskapshistorie kan unngå å legge merke til den sentrale plassen som de fem planetene har hatt gjennom årtusenene. Etter min mening er det heller ikke nok bare å lese om dem i bøker, man må se dem selv med det blotte øye. Først ved å bruke flere sanser får man tak i noe av den fascinasjonen mennesker har hatt for dem gjennom historien. Derfor er det ingenting som kan erstatte en utendørs observasjon. Akkurat nå er det en gyllen sjanse til å se den flyktigste av dem, Merkur, i vest rett etter solnedgangen.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.