- I skaperverket ser jeg for mye til å kunne tvile og for lite til å kunne tro

Bilde fra Wikipedia

Blaise Pascal (1623-1662) var matematiker, fysiker, filosof og forfatter. Noen kjenner Pascal bare som naturforsker. Han fant ut av hva trykk og vakuum var og han var den første til å måle hvordan lufttrykket endrer seg med høyde over havet. Enheten for måling av trykk er derfor oppkalt etter ham. Normaltrykk i atmosfæren er 101 000 Pa og en behagelig samtale består av lyd med variasjoner i trykket på bittelille 0,02 Pa. Pascal kom også med viktige bidrag til sannsynlighetsregning og var en av de første til å lage en mekanisk kalkulator. 

Andre kjenner Pascal bare som forfatter og filosof. Han er mest kjent for sine Tanker, egentlig «Tanker om kristendommens sannhet». Det er et verk om teologi og filosofi og regnes som et av de mest elegant uttrykte verkene på fransk språk. Det var ikke fullført da han døde allerede som 39-åring. Det finnes derfor flere forskjellige utgaver av Tanker, ut fra hvordan forskjellige redaktører har tenkt om hva som kan ha vært Pascals ide om endelig rekkefølge.

Pascal hadde flere religiøse perioder fra 1646 av, men 23 november 1654 hadde han et syn som var spesielt viktig for ham. Han hadde sympati for jansenistene, en katolsk gruppe som fulgte Augustin (354-430). Den ble fordømt som vranglære av paven i 1653 og senere også i 1713 og den franske kong Ludvig XIV fikk jevnet klosteret i Port-Royal, som var grunnlagt i 1204, med jorden i 1710. Det hadde vært et sentrum for jansenistene, og et sted der Pascal også hadde vært i perioder.

Kanskje det mest kjente sitatet fra Pascal er at "hjertet har sine grunner som fornuften ikke kjenner",  Det kan få ham til å høres ut som en som står for en subjektiv tro på Gud. Et bedre bilde av hans tanker får vi i noe som kan oppsummeres slik: 

I skaperverket ser jeg for mye til å kunne tvile og for lite til å kunne tro (Lønning, 1979).

Det er en sammenfatning av hans tanker om at menneskets natur gjør oss delvis blinde og dermed begrenser hvor langt naturlig teologi kan nå. Likevel er den ikke unyttig. Dette er synspunkter som heller ikke Martin Luther var fremmed for. I Pascals egne ord fra omkring 1660 lyder det slik om naturen:

Det som der kommer til syne, innebærer hverken at guddommens eksistens fullstendig kan utelukkes eller at guddommen åpenbart er nærværende, men nærværet av en Gud som skjuler seg. Alt bærer dette preg.

Pascal bar alltid på seg et notat der det sto «Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud, ikke filosofenes og de lærdes Gud», som viser kontrasten mellom hva nåden eller Bibelen viser oss om Gud og hva naturen eller fornuften kan vise oss. Notatet var sydd inn i jakken hans og ble funnet etter at han var død. Han var inspirert av tanker som at «ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for» (Matt 11,27). Det sier jo at vi er avhengig av åpenbaring for å se Gud. Utsagnet om den skjulte Gud hadde han fra Jes 45,15. 

Både Pascal selv, og dette verset har veiledet mange forskere når det gjelder forholdet mellom naturvitenskap og tro.