Newtons subtile teologi

General Scholium 1726,
fra Snobelen (2001)

Tillegget (General Scholium) som Newton la til Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica er en interessant, men også ganske mystisk tekst. Det kom først i 2. utgaven av Principia i 1713, og så i 3. utgaven i 1726 med noen tillegg og modifikasjoner. 

Det vanligste er å lese Newtons vitenskapsfilosofi ut av Scholium, f.eks der han sier at naturlovenes opphav er Gud. Altså at det ikke kan tenkes naturlover uten en lovgiver. Dette står i motsetning til den moderne ideen om naturlover som noe absolutt og urokkelig, men også noe som er ubegrunnet. Den moderne begrunnelsen er ikke annen enn rent nyttemessig, nemlig at det har vist seg å fungere. Det diskuterer jeg i kapittel 5 i "Den innbilte konflikten".

Den originale Principia fra 1687 hadde bare én direkte referanse til Gud og kun én referanse til Bibelen, noe som er mye mindre enn f.eks Charles Darwin hadde i Origin of Species (1859) slik jeg har skrevet om tidligere. Scholium bøter på inntrykket av at Principia kun er et sekulært verk og går mot en tendens i Newtons samtid til å bruke det som begrunnelse for et deistisk eller materialistisk syn på naturen.

Darwin's surprising statements on the role of the Creator

Page II of the 6th edition of
Origin of the Species

Darwin's Origin of Species has many more statements about the Creator than most people are aware of. Unfortunately, Dawkins' view that "Darwin made it possible to be an intellectually fulfilled atheist", which gives the impression that Darwin supported atheism, is much better known. 

This parallels the confusion around the 18th century intellectuals who championed a godless mechanistic universe with justification taken from the clockwork world of Newton's laws. It stands in contrast to the statement "He of all people was no Newtonian," as the Newton biographer, James Gleick, declared.

Similarly, Darwin was no atheist, and seems to have preferred to call himself an agnostic. The different versions of "Origin of Species" are framed in statements that picture Darwin as upholding the idea of a Creator as the primary cause.

Nei, ikke Pasteur

Kristne er så glad for å høre om kjente naturforskere som støtter den kristne troen at vi har lett for å falle for vandrehistorier og sitater som ikke lar seg spore tilbake til personen de sies å komme fra. 

Når jeg snakker om dette viser jeg noen ganger en liste over personer en skal være forsiktig med eller absolutt ikke skal tillegge en kristen tro. Den er vist her.  

Min liste nevner Louis Pasteur. En kan finne sitater som tillegges ham om at han knelte og ba, eller at han forklarer skaperverket med Gud, som regel uten kildehenvisning. Antageligvis fordi det ikke er noen god kilde.

Vi trenger å lære av ateisten Tim O'Neill som har startet web-siden "History for Atheists" der han advarer mot misbruk av historien. Hans liste over 13 myter er vel verdt å lese. Og så må kristne passe på ikke å falle for egne myter.

- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.:

- Denne verden kunne ikke oppstå fra noe annet enn den fullkomne frie viljen til Gud

William Blakes kritiske blikk på Newton, 1795.

Isaac Newton (1643-1727) ruver godt i vitenskapshistorien. Det er et tydelig skille før og etter hans bok «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica» (Matematiske prinsipper for naturlig filosofi) fra 1687. Det er der han legger fram teorien om tyngdekraften som styrer alt fra steiner til planeter.

Newton som person er ikke enkel å plassere. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle univers, som er som en klokke som bare går av seg selv. Blakes bilde viser ham på bunnen av havet der han tegner diagrammer med en passer. Blakes kritiske blikk viser en Newton som var opphav til Opplysningstidens sterile vitenskapelige materialisme og dens deistiske bilde av Gud som en fjern skaper som ikke engasjerer seg lenger.

Fantastisk evolusjon selv med "uintelligent design"

Vagusnerven og nervus laryngeus.
Wikipedia  By Jkwchui - Based on
drawing by Truth-seeker2004, CC BY-SA 3.0

Brille på TV Norge er et av mine favorittprogram og den nye programlederen, Einar Tørnquist, har taklet det å følge etter Harald Eia med glans. Nylig handlet det om evolusjon og professor Dag Hessen var en av paneldeltagerne. Uttrykket "Evolusjonen er fantastisk!" ble sagt mer enn en gang - og den er jo det!

Uintelligent design

Nervus laryngeus er en gren på nervus vagus, eller den vandrende nerven, siden den er så lang. Det uintelligente ligger i at nerven fra strupehodet til hjernen går omveien under aortabuen og er omtrent en meter lang i stedet for bare noen cm. Det nevnes som en del av "Evolusjonens joviale side" i en god artikkel i Aftenposten Viten. Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale gjør ikke noe mer nummer ut av det enn å si at det som er godt nok holder. 

Newton, påske og 3. april

I år er påsken på riktig dato og det var det Newton som fant ut, Aftenposten Viten 2 april 2015.

På engelsk her:

• This Year Easter Falls on the Correct Date According to Newton, Science 2.0
• Isaac Newton's Good Friday, Physics World

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.