 |
| Hovedide i artikkelen: Hvordan "funksjonell informasjon" kan måles fra protein |
Når jeg leser artikkelen fra Thorvaldsen og Hössjer er det ikke mye spor av kontroversielt Intelligent Design (ID)-materiale i den.
ID så langt jeg skjønner sier i hvertfall tre ting:
Svar på Kjell Tveters debattinnlegg som er vist i bildet ved siden av. Publisert i Dagen 3. mai 2022.
Det har visst falt noen tungt for brystet at det går an å skrive en bok om naturvitenskap og Gud med en så lettvint tittel som «Den innbilte konflikten».
Temaet er stort og komplisert og har en historie som strekker seg over mange hundre år. Slagordpregede svar i et debattinnlegg opplyser ikke særlig mye.
Vi har et bud om å elske Herren med alt vi har inkludert all vår forstand. Det å skrive en bok som gjør rede for historien og drøfter de forskjellige posisjonene mot hverandre, og å gi solide argumenter er min måte å etterleve dette budet på. Mitt kall er også å skape fred mellom ulike fraksjoner.
Da jeg skrev «Den innbilte konflikten» ville jeg ta fatt i mytene som finnes i grenselandet mellom den kristne troen og naturvitenskapen. Det er en myte at middelalderen var mørk og antivitenskapelig, når det motsatte er tilfelle.
Det er også en myte at kirken sto mot vitenskapen under konflikten med Galileo Galilei, når det i stor grad dreide seg om Galileis bibelutleggelse i møte med ny vitenskapelig kunnskap. Derfor er Bibelens tale om solen som står opp, selv om det er jorden som beveger seg, og som Johannes Kleppa kaller «banalt» 16.3.2022 så sentralt for hva Galilei ble dømt for i 1633.
Men det er myter i kristne kretser også. En av grunnene til at så mange bøker om evolusjon skrevet fra et kristent ståsted ikke blir tatt seriøst er at de blander sammen livets evolusjon med livets begynnelse.
 |
| Vagusnerven og nervus laryngeus. Wikipedia By Jkwchui - Based on drawing by Truth-seeker2004, CC BY-SA 3.0 |
Nervus laryngeus er en gren på nervus vagus, eller den vandrende nerven, siden den er så lang. Det uintelligente ligger i at nerven fra strupehodet til hjernen går omveien under aortabuen og er omtrent en meter lang i stedet for bare noen cm. Det nevnes som en del av "Evolusjonens joviale side" i en god artikkel i Aftenposten Viten. Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale gjør ikke noe mer nummer ut av det enn å si at det som er godt nok holder.
Jeg er interessert i dette fordi jeg stadig jobber med medisinere og biologer og nylig har vært med på en ny metode for funksjonell avbildning i hjernen. Nå har ikke jeg ambisjon om å trenge særlig dypt inn i dette, men jeg er særlig interessert i de store linjene og filosofen bak vitenskapen. Futuymas bok er noen år gammel nå og trenger kanskje oppdatering her og der, men det store bildet endrer seg jo ikke så fort. Boka definerer biologisk evolusjon som endring i egenskapene til en populasjon av organismer som går utover levetiden til ett enkelt individ.
I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål: ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.
Hvor slutter naturvitenskapen og hvor begynner filosofi? Bildet til Paul Gauguin fra 1897 med motiv fra Tahiti heter “D'où Venons Nous / Que Sommes Nous / Où Allons Nous” – “Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi” – og illustrerer poenget.
