Han har et titalls planter knyttet til sitt navn, bla. Læstadiusvalmuen på bildet.
Han står i tradisjonen fra andre prester-naturforskere som:
• Johan Ernst Gunnerus (1718-1773), biskop i Trondheim, som ga ut Flora Norvegica, og stiftet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) i 1760
• Thomas Bayes (1701-1761), engelsk presbyteriansk prest og statistiker. Bayesiansk statistikk handler om sannsynligheten for en årsak gitt dens effekt og kan opprinnelig ha vært en måte å imøtegå Humes argument mot mirakler på.
• John Michell (1724-1793), engelsk prest og naturfilosof som er kjent for sitt bidrag til å forstå jordskjelv, men også som den som først tenkte tanken at himmellegemer kan være så store at lys blir fanget av gravitasjonen og ikke slipper ut - dagens svarte hull.
Men samisk-svenske Læstadius er noe mer. I 1744, 17 år før han døde ble hans prestegjerning snudd på hodet da han møtte en fattig samejente, Maria, som gjorde at "det lysnet" for ham og han fikk oppleve en "forsmak av himmelens glede". Resultatet var en bevegelse som påvirket hundretusener og fortsatt gjør det, kanskje særlig blant samer og finskættede i Norge, Sverige og Finland, samt blant innvandrere i USA.
