- Guddommelig åpenbaring lærer oss ikke noe som vi like godt kan finne ut av selv

Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia.

Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang. 

Stephen Hawking som filosof

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Det er konklusjonen på en kommentar jeg ble invitert til å gi i Vårt Land i går og som er delvis basert på innslaget i Abels Tårn for noen år siden, der filosof Einar Duengen Bøhn også var med.

Eller for å si det på en annen måte: Stephen Hawking var ingen filosof.

Is fundamental physics opening the door to pseudoscience?

It is probably wiser to follow Bob Dylan than Stephen Hawking in matters of science vs philosophy. That's what I claim in the article below. Such concerns surface when supporters of string theory and inflation theory defend their models.
My worry is with the voices that downplay the roles of experiment and observation on behalf of beauty for such theories to be regarded as credible. Read more in my science philosophizing a while ago in the new Mentsch web-magazine.

The editor of Mentsch called the article The Pseudoscience of Fundamental Physics

[It's unfortunately gone from the Mentsch website, so use the link above instead, "The Pseudoscience of Fundamental Physics".] 

Stephen Hawking og filosofien

Det var en spesiell dag på Abels Tårn på Blindern i dag. For første gang var det med en filosof i dette vitenskapsprogrammet på NRK P2 Ekko. Det var filosof Einar Duengen Bøhn, botaniker Charlotte Sletten Bjorå og jeg som var i panelet.

Et av spørsmålene fra lytterne gikk på Hawkings teori om hvordan universet er blitt til av seg selv og et annet om hva 'ingenting' er. Disse spørsmålene henger nøye sammen.

Gud og vitenskap på norsk

Her er minianmeldelser av fem bøker som handler om Gud/skaperen/tro - naturen/naturvitenskap:

• Richard Dawkins: Gud, en vrangforestilling, 2006
• Kjell Tveter: Livet - skapelse eller tilfeldighet? 2012
• Jens Gabriel Hauge: Gud og naturen, om vitenskap og kristen tro, Genesis, 1999
• Oskar Skarsaune: Skaper-koden, har moderne naturvitenskap knekket den? 2008
• Espen Utaker (red): Tro og vitenskap. Sammenheng eller sammenstøt? Lunde 2006

Norske bøker om Gud og vitenskap

Anmeldelse skrevet i 1999 av:

• Nathan Aviezer, I begynnelsen: Bibelens skapelsesberetning og vitenskapen, Oversatt av et team ledet av Harald Ådland, Lunde, 1999.
• Jens Gabriel Hauge, Gud og naturen: Om vitenskap og kristen tro, Genesis, 1999.

Vitenskapsrevolusjonen på 1700-tallet kan bare sammenlignes med kristendommens gjennombrudd når det gjelder påvirkning på vårt samfunn. Forholdet mellom de to har da også vekslet mellom konflikt, uavhengighet, dialog og harmonisering. Det er sjelden dette diskuteres på norsk og derfor er det litt av en begivenhet at det i år er kommet to bøker om dette.

Begge to er forsøk på en harmonisering og starter med å påpeke at en bokstavelig lesning av Bibelens skapelsesberetning ser ut til å være i konflikt med gjeldende vitenskap. Men der Aviezer bruker boka si til å få fram at det i virkeligheten er et bemerkelsesverdig samsvar, understreker Hauge at svært lite av Bibelen må leses bokstavelig.