Midt i mellom

På den siden blir jeg i Vårt Lands bokanmeldelse kritisert av en ateist for å ta Bibelen og Gud for seriøst. På den annen side blir jeg i Dagens leserspalte kritisert for at jeg ikke tar ung-jord-kreasjonismen seriøst som vitenskap.

Og da har jeg vel truffet sånn omtrent midt i mellom. Det var også det jeg forsøkte på med boken. Poenget mitt er at normal vitenskap ikke er i konflikt med normal lesing av Bibelen.

Innlegget ved siden av, skrevet av Axel Saxe i Dagens leserspalte, må forståes i en ung-jord-kreasjonistisk sammenheng. Der tolkes noen detaljer i en av mine setninger på en slik måte at jeg ikke klarer å kjenne meg igjen i det. 

Dessuten mener forfatteren av innlegget at jeg ikke har satt meg inn i ung-jord-kreasjonismen. Jeg har nå brukt endel tid på det og jeg har kommet til at det ikke egentlig handler om vitenskap. Det handler først og fremst om et bestemt syn på begynnelsen av Bibelen som tilsier at den skal leses som naturvitenskap. 

Litt negativ kritikk må man tåle

Der kom den uungåelige negative kritikken av boken min. Det handler om at jeg har for mye sans for vitenskap om fortiden, altså livets og jordens historie som kapittel 3 handler om. 

Hele kritikken kan leses på Dagen.no, men ser ut til å være bak betalingsmur, så bare et lite utdrag er her. 

Det samme gjelder svaret mitt, Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter, men det er også gjengitt her.

Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter

Noen ser på naturvitenskapelige og bibelske forklaringer som et nullsumspill. På den ene siden er det de som mener at mennesket omtrent helt kan forklares materielt og på den andre siden de som tror at Bibelen har konkrete svar på menneskehetens alder. For begge kan ny naturvitenskapelig kunnskap lett føre til at verdien av Bibelen forminskes.

Ikke enten-eller, men både-og

"Verden trenger ingen skaper. Big Bang og evolusjon er forklaring nok," sier noen. Andre sier: "Jorda er bare noen få tusen år gammel og Noas flom forklarer fossilene". Dette er motpoler i en debatt som fra tid til annen blusser opp. På tross av sine ulikheter, så står påstandene faktisk for det samme, nemlig at det må være en grunnleggende konflikt mellom vitenskap og teologi.

En av de beste til å oppsummere forholdet mellom de to er Richard Bube, som var professor i materialvitenskap ved Stanford University i California. Hans bok, Putting it all together - Seven patterns for relating science and the Christian faith fra 1995, bygger på 25 års erfaring i å gi et universitetsseminar om samspillet mellom moderne vitenskap og teologi. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hans sju syn på samspillet mellom dem og særlig argumentere for at vitenskap og teologi utfyller hverandre uten konflikt.

Synet på Det gamle testamente

I avisen Dagen, 23. januar 2019

Kjell J. Tveter liker ikke at 1 Mos 1-11 leses billedlig (Dagen 21.1.2019). Han kan ha tenkt på de som sier dette:

Hvem, av de som har noen som helst slags forståelse, vil anta at den første, andre og tredje dag samt morgen og kveld, eksisterte uten sol, måne og stjerner, eller at den første dag var uten en himmel? Og hvem er så dum å tro at Gud, akkurat som en bonde, bokstavelig talt plantet et paradis i Eden, et sted der i Østen, og plasserte et livets tre i den som var både synlig og noe som kunne berøres og at hvis man satte tennene inn i dets frukt så ville de få liv? Og at man ble en deltaker i godt og ondt ved å tygge på det som ble tatt fra treet? Og at når Gud sies å spasere i paradis om kvelden og at Adam gjemte seg under et tre, så antar jeg at ikke noen tviler på at disse tingene antyder visse mysterier, og at historien bare har skjedd billedlig, og ikke i virkeligheten.

Månen forsvinner sakte bort

Solformørkelsen 21. august skyldes jo at månen skygger for sola. Det er et spektakulært fenomen, enda mer enn en måneformørkelse er det. Men det finnes et månefenomen til, et som ikke så mange bryr seg om. Det er det at månen beveger seg bort fra jorda med en hastighet på 3.82 +/- 0.07 cm pr år.

Litt overraskende for meg viser det seg at dette brukes av tilhengere av at jorda er ung, sånn ca. 10 000 år, til å ’bevise’ at jord-måne-systemet i hvert fall ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt, som er det beste tidsanslaget vi har i dag.

- Ingenting i biologi gir mening uten i lys av evolusjon

Dette sitatet er fra en av de mest sentrale personene i utviklingen av evolusjonsbiologi, Theodosius Dobzhansky. Sitatet er overraskende på flere måter.

Dobzhanskys (1900-1975) dødsdag var i går, 18. desember og en av hans mest kjente populære artikler er altså "Nothing in Biology Makes Sense except in the Light of Evolution" (The American Biology Teacher, mars 1973). Den ble skrevet på slutten av hans liv og som en av få vitenskapelige artikler har den fått en egen side på Wikipedia. Artikkelen kan leses på nettet (klikk lenken over).

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.