Nei, ikke Pasteur

Kristne er så glad for å høre om kjente naturforskere som støtter den kristne troen at vi har lett for å falle for vandrehistorier og sitater som ikke lar seg spore tilbake til personen de sies å komme fra. 

Når jeg snakker om dette viser jeg noen ganger en liste over personer en skal være forsiktig med eller absolutt ikke skal tillegge en kristen tro. Den er vist her.  

Min liste nevner Louis Pasteur. En kan finne sitater som tillegges ham om at han knelte og ba, eller at han forklarer skaperverket med Gud, som regel uten kildehenvisning. Antageligvis fordi det ikke er noen god kilde.

Vi trenger å lære av ateisten Tim O'Neill som har startet web-siden "History for Atheists" der han advarer mot misbruk av historien. Hans liste over 13 myter er vel verdt å lese. Og så må kristne passe på ikke å falle for egne myter.

De underlige relikviene

Merete Thomassen skriver så godt i Vårt Land 25.10.2022 om sin beundring i møte med katolikkenes ærefrykt for det bevarte hodet av Katarina av Siena i kirken San Domenico. Hun er betatt av en kristen tradisjon som ikke er så knusktørr og snusfornuftig som den lutherske og som forholder seg til de materielle sidene ved den kristne troen og praksisen. 

Jeg opplevde noe lignende i sommer på Patmos i møte med den gresk ortodokse kirken på stedet der Johannes fikk sin åpenbaring. Også vi protestanter har jo en tro på at en levende Gud kan gjøre mirakler, men her møter vi også en tro på at relikvier skal kunne kanalisere Guds kraft på en spesiell måte.

Midt på dagen

Overraskende og hyggelig å bli intervjuet av Hanna Elisabeth Johansen i programmet "Midt på dagen" i mai. Trykk på bildet for å se (8 minutter):

Årsaken bak alt

– Gud har gitt oss to «bøker»: Nåden, som Bibelen forteller om, og naturen, som vi lærer om gjennom vitenskapen. At det er noen konflikt mellom de to, er bare innbilning, mener fysiker Sverre Holm.

Stine Frimann og fotograf Haakon Sand hadde et langt og hyggelig intervju med meg før sommerferien. Det kom i Frelsesarmeens ukentlige tidskrift Krigsropet nr. 33-2022 og er nå på nettet. Det som var ekstra hyggelig var at Stine Frimann var så godt forberedt og dermed gikk samtalen dypere enn den ofte gjør i slike intervju.

The Pseudoscience of Fundamental Physics

(First published in 2017 on the website of Mentsch magazine)

Among today’s physicists, Stephen Hawking is arguably one of the better known. I sometimes ask friends and colleagues why he hasn’t yet been awarded a Nobel Prize? Most people are at loss to respond.

The answer is related to the three pillars which have been the hallmark of science since the early 17th century:

(i) development of theoretical models,

(ii) expression of these models with mathematics,

(iii) verification by observation. 

But today the third pillar is under threat, the principle of verification by observation. 

Opplag 2 er ute!

Nå er "Den innbilte konflikten" ute i 2. opplag. Jeg er overveldet over mottagelsen boken har fått og over alle de som har gitt seg i kast med å lese den.

Opplag 2 har noen få endringer, da noen mindre feil er rettet opp. De kan finnes her.

En innbilt eller en virkelig konflikt?

Svar på Kjell Tveters debattinnlegg som er vist i bildet ved siden av. Publisert i Dagen 3. mai 2022.

Det har visst falt noen tungt for brystet at det går an å skrive en bok om naturvitenskap og Gud med en så lettvint tittel som «Den innbilte konflikten». 

Temaet er stort og komplisert og har en historie som strekker seg over mange hundre år. Slagordpregede svar i et debattinnlegg opplyser ikke særlig mye. 

Vi har et bud om å elske Herren med alt vi har inkludert all vår forstand. Det å skrive en bok som gjør rede for historien og drøfter de forskjellige posisjonene mot hverandre, og å gi solide argumenter er min måte å etterleve dette budet på. Mitt kall er også å skape fred mellom ulike fraksjoner.

Hvor sikker er kunnskapen?

Jeg skrev for noen dager siden om to former for vitenskapelig argumentasjon og hvordan bare en av dem kunne anvendes på Jesu oppstandelse.

Forskjellen mellom de to er lettest å få fram gjennom en historie. For mange år siden hadde jeg en diskusjon med Kristen Nygaard, en av opphavsmennene bak den objekt-orienterte metoden for programmering som brukes så mye nå over hele verden.

I en bisetning sa han at det måtte jo være forskjellige "skoler" i akustikk også. Med det mente han at det ville være forskjellige perspektiver på et fenomen. Noen ville velge den ene tolkningen og andre ville ha mer sans for den andre. 

Dette var en helt fremmed tanke for meg. Jeg hadde aldri vært borti den typen uenighet i den delen av akustikk som jeg har jobbet med, den fysikk-orienterte fysikalske akustikken.

Kan det bevises?

Trekant på en kule og i et plan. Wikipedia

Jesu oppstandelse fra de døde etter tre dager er noe som er ganske spektakulært å påstå. Kan en slik oppstandelse i det hele tatt bevises? 

Mange vil svare nei, men når jeg hører det savner jeg at det presiseres hva som egentlig menes med «bevis». 

For i stedet kan de si at vi må heller «tro», et omtrent like ubestemmelig begrep som heller ikke blir presisert nærmere. Det kan ende opp med en motsetning mellom «bevis» og «tro», der det i verste fall vil handle om en «blind tro» uten forankring i virkeligheten.

Jeg tror vi er for preget av en vitenskapelig tankegang når vi tenker slik om bevis. Det er en ubevisst refleks hos oss siden den naturvitenskapelige tankemåten er så dominerende. 

Kvasivitenskap og obskur teologi

Svar på debatttinnlegget til Johannes Kleppa, Evolusjonslæra og Gud, Dagen 16.3.2022.

Da jeg skrev «Den innbilte konflikten» ville jeg ta fatt i mytene som finnes i grenselandet mellom den kristne troen og naturvitenskapen. Det er en myte at middelalderen var mørk og antivitenskapelig, når det motsatte er tilfelle. 

Det er også en myte at kirken sto mot vitenskapen under konflikten med Galileo Galilei, når det i stor grad dreide seg om Galileis bibelutleggelse i møte med ny vitenskapelig kunnskap.  Derfor er Bibelens tale om solen som står opp, selv om det er jorden som beveger seg, og som Johannes Kleppa kaller «banalt» 16.3.2022 så sentralt for hva Galilei ble dømt for i 1633. 

Men det er myter i kristne kretser også. En av grunnene til at så mange bøker om evolusjon skrevet fra et kristent ståsted ikke blir tatt seriøst er at de blander sammen livets evolusjon med livets begynnelse. 

- Skaperen og naturvitenskapen

Min bok er anmeldt i Frelsesarmeens organ Krigsropet, nr 10, 2022. Krigsropet er Norges eldste ukeblad og kommer ut i et opplag på ca. 5000. Anmelder er Jan Risan, som er landsleder for Frelsesarmeen i Danmark. Han har en interessant bakgrunn i og med at han også er sivilingeniør i industriell matematikk fra NTNU.

Dette er en positiv anmeldelse som starter slik:

Det har blitt skrevet mange bøker om naturvitenskap og kristendom, med svært forskjellige vinklinger, motiver og kvalitet. Sverre Holm er tydelig med sitt formål allerede i sin boktittel. Han ser ingen konflikt mellom naturvitenskap og troen på at det finnes en Gud. Sverre Holm er professor i fysikk ved Universitet i Oslo, noe som gir gir ham legitimitet til å si noe om naturvitenskap. At han som anerkjent fysiker, blant annet er med i panelet på det almennvitenskapelige NRK-programmet «Abels tårn» bekrefter dette. Han er også kristen og er tydelig på at Bibelen er en av Guds «to bøker». Den andre boken er «naturen og skaperverket».

og konkluderer med dette:

For den som er interessert i naturvitenskap generelt, og samfunnets og kirkens forhold til vitenskapelige oppdagelser og ny kunnskap, er boken både overkommelig, godt systematisert og interessant. De 333 sidene er spekket med henvisninger, noter og fakta, samtidig som det bør være mulig for lesere uten spesiell fagkompetanse å forstå og glede seg over ufattelig store fagområder og eksistensielle spørsmål.

Sannsynligvis kan ikke ny-darwinismen forklare alt

Jeg er positivt overrasket over all oppmerksomhet min bok «Den innbilte konflikten» har fått. Johannes Kleppa i Dagen 1.3.2022 sier jeg presenterer «ei imponerande oversikt og innsikt når det gjeld naturvitskap og filosofi». Jeg er også glad for at han sier boken har «mykje og godt om problemstillinga rundt «bevissthet», som ikkje kan forklarast ved naturvitskap eller på materialistisk måte.»

Hovedpoenget til Kleppa er likevel at han undrer seg over at det er om å gjøre å tone ned konflikten selv hos de som definerer seg som teologisk konservative og forpliktet på Bibelen. Dessuten synes han at den "evolusjonsforståinga som Holm gjer seg til talsmann for, er uhyre sjeldan i fagmiljøa ...". Det gir meg en mulighet til å forklare hva boken sier om dette.

Populærlitteratur vs. akademisk litteratur: Den innbilte konflikten

Knut Alfsvåg anmeldte min bok «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud», 1.02.2022, og jeg er glad for at han sier det er «mye positivt å si om Holms bok» og at jeg er en «kyndig guide gjennom vitenskapen og vitenskapshistorien». Likevel sitter nok en leser igjen med inntrykket at Alsvåg ikke har særlig sympati for bokens prosjekt. Blant annet synes han at målgruppen er uklar. Han kan godt ha et poeng i det, men Alfsvåg synes å ha valgt å anmelde boken som om den er et bidrag til idehistorien. Han skriver nemlig:

Hensikter i naturen: teleologi

"logos" og "telos", lære og mål

Kan hensikter i naturen, eller noens intensjon, studeres med naturvitenskap? Nei, sier noen, mens andre sier at biologi og evolusjon nettopp viser at det ikke finnes noen slike hensikter bak naturen. De siste sier vel da egentlig at hensikter kan studeres, men siden vi ikke finner noen, eksisterer de ikke. Noen mener også at intelligens, og dermed intensjon, kan finnes i de mest komplekse delene av naturen.

Det handler her om teleologi, som er en av Aristotles fire forklaringer for ethvert fenomen ved siden av den materielle forklaringen, formårsaken og den effektive forklaringen. Teleologi handler om "hva noe er for" og kommer fra gresk "telos" som betyr mål og "logos" som betyr lære. Det handler altså om hensikt eller intensjon. Dette er et ganske komplisert begrep som det har vært tenkt og skrevet mye om gjennom historien.

- Er sterk når han drar inn sin egen ekspertise

Utsyn, Misjonssambandets magasin, har en kort og positiv anmeldelse av min bok i første nummer i 2022. Hans Christian Bergsjø karakteriserer boken med ord som:

• Nye ting å oppdage, selv for en som er kjent med tematikken
• For en "fersk" leser kan boken være noe tunglest
• For begge grupper, en fantastisk innføring i tematikken
• Holm er sterk når han drar inn sin egen ekspertise for å peke på kompleksiteten i moderne naturvitenskap, men også dens begrensninger
• En nyvinning å få bredere innsikt i teologiens rolle - som vitenskap - i middelalderen
• Intet mindre enn flott at en kristen fysikkprofessor skriver om dette på norsk

Dette er vel hva en kan kalle en anbefaling!

Meningsløs diskusjon om detaljer i biologi

Jürgen Klopp. Bilde fra Wikipedia

Debattinnlegg i Dagen 26. januar 2022

På direkte spørsmål svarte Jürgen Klopp at det er helt irrelevant hva en fotballmanager, selv om han skulle ha aldri så stor suksess, måtte mene om Corona-viruset. På samme måte anser jeg det som meningsløst for oss som ikke er biologer å forsøke å tolke detaljerte observasjoner og teorier i biologi. 

Det er første del av svaret mitt på spørsmålet i Axel Saxes innlegg 18. januar om noen sannsynlighetsberegninger fra 2004 som tilsynelatende skal slå bena under standard vitenskap. Ingen av oss har vel noen erfaring med artikkelens tema og vi kan knapt annet enn å konstatere at i løpet av de 17 årene som er gått har andre forskere stilt spørsmålstegn ved artikkelens forutsetninger.

Tre måter å forholde seg til evolusjon på

Mange kristne har problemer med tilfeldighetene i evolusjonsteorien. Det er fordi materialister bruker dem til å si at det ikke finnes noen hensikt med naturen og dette kommer jo i konflikt med ideen om at vi er skapt i Guds bilde. Axel Saxes innlegg i Dagen 6 januar gir et slikt eksempel på konflikt, da han støtter de som mener å ha vist at en kan utelukke «at tilfeldige mutasjoner kan være opphav til biologiske former og informasjon». Biologer flest trekker nok bare på skuldrene av slike enkeltstående «bevis» da de er overbevist om at ingenting i biologi gir mening unntatt i lys av evolusjon, som genetikeren Theodor Dobzhansky er kjent for å ha sagt. Han var forresten en kristen.

The Roots of Mathematics and Natural Laws. Materialism vs Theism

There is something mysterious about mathematics and how it is relevant in the natural sciences. Eugene Wigner in his paper "The Unreasonable Effectiveness of Mathematics in the Natural Sciences", which even has its own Wikipedia page, says that this is mysterious, it has no rational explanation, it is a miracle, and we don’t understand it. Despite this, mathematics was one of his main tools for the work he did to earn his Nobel prize for his contributions to the theory of the atomic nucleus and the elementary particles in 1963. 

- Kan naturvitenskap og kristendom forenes?

Bilde ved Hilde Lynnebakken, Fysisk Institutt, UiO

Det var en fin notis om boken min på Titan, nettavisen til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet her om dagen, der Hilde Lynnebakken starter slik:

Da John Lennox, professor i matematikk og vitenskapshistorie ved University of Oxford, for en tid tilbake holdt foredraget Why believe in God in a scientific world var biblioteket fylt til randen.

Denne høsten har Det norske teateret satt opp Gudspartikkelen, et stykke om nettopp tro og vitenskap.