Jürgen Klopp. Bilde fra Wikipedia |
På direkte spørsmål svarte Jürgen Klopp at det er helt irrelevant hva en fotballmanager, selv om han skulle ha aldri så stor suksess, måtte mene om Corona-viruset. På samme måte anser jeg det som meningsløst for oss som ikke er biologer å forsøke å tolke detaljerte observasjoner og teorier i biologi.
Det er første del av svaret mitt på spørsmålet i Axel Saxes innlegg 18. januar om noen sannsynlighetsberegninger fra 2004 som tilsynelatende skal slå bena under standard vitenskap. Ingen av oss har vel noen erfaring med artikkelens tema og vi kan knapt annet enn å konstatere at i løpet av de 17 årene som er gått har andre forskere stilt spørsmålstegn ved artikkelens forutsetninger.
For det andre, la oss si at svaret på spørsmålet likevel skulle være at det finnes kompleksitet som pr i dag er uforståelig og som ikke lar seg forklare av ny-darwinismens gener og mutasjoner. Skulle det være noen overraskelse?
På de fleste andre felter finnes det heller ikke vitenskapelige teorier som kan forklare alt og hvorfor skulle ny-darwinismen være noe unntak? Det er jo dette som er drivkraften hos forskere til å forstå mer.
For det tredje er det noe som skurrer med ideen om at ting som er for komplekse til at de kan forklares skal trekkes fram blant kristne som et slags «bevis» for en designer. Dette er et negativt argument idet det først og fremst handler om hva som ikke er forstått. Om artikkelen fra 2004 skulle vise seg ikke å stemme, vil det da bli mindre plass for en designer? Denne «konkurransen» mellom vitenskap og gudstro er hva min boks tittel, «Den innbilte konflikten», viser til.
Med en gang jeg går mot slike «designer-bevis» er det noen som nærmest plasserer meg i samme bås som ateister. De glemmer da at hele boken min handler om Skaperen.Men det er ikke først og fremst de uforståelige tingene som minner om Skaperen, selv om slikt kan få oss til å undre oss over hvor intrikat og fantastisk Guds skaperverk er. Enda mer peker det vi faktisk kan forstå mot Skaperen.
Kapitlet «Det fantastiske skaperverket» handler for eksempel om det enestående i at naturen er skapt med denne utrolige evnen til å tilpasse seg omskiftelige omstendigheter slik evolusjonsteorien gir oss et innblikk i. Det er et positivt argument, for jo mer vi forstår av naturen jo større blir Skaperen.
Jeg er glad for at boken «Den innbilte konflikten» skaper engasjement. Både i positiv forstand som i Bård Hauges anbefaling i Dagen 20. desember og i form av negative reaksjoner som i de fire innleggene fra Axel Saxe.
Vi blir nok aldri helt enige, og siden jeg i grunnen besvarte samme spørsmål fra Saxe i det forrige innlegget mitt i Dagen 6. januar også, er det vel neppe noe poeng å fortsette denne diskusjonen.
Tillegg:
1. Artikkelen det gjelder presenterer ingen "absolutt" sannhet slik Axes to innlegg om den gir inntrykk av. Det handlet om:
- Axe, Douglas D. "Estimating the prevalence of protein sequences adopting functional enzyme folds." Journal of molecular biology 341.5 (2004): 1295-1315
- Dryden, David TF, Andrew R. Thomson, and John H. White. "How much of protein sequence space has been explored by life on Earth?." Journal of The Royal Society Interface 5.25 (2008): 953-956.
Det handler om at de forutsetningene som førte til den ekstremt lave sannsynligheten på 10^(-77) i Axes artikkel overser blant annet konvergent evolusjon og derfor er alt for lav.
2. En lang kommentarfelt-diskusjon finnes under innlegget i Dagen.
3. Her er en lenke for å finne de tre første innleggene fra Saxe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er velkomne