 |
| Trekant på en kule og i et plan. Wikipedia |
Mange vil svare nei, men når jeg hører det savner jeg at det presiseres hva som egentlig menes med «bevis».
For i stedet kan de si at vi må heller «tro», et omtrent like ubestemmelig begrep som heller ikke blir presisert nærmere. Det kan ende opp med en motsetning mellom «bevis» og «tro», der det i verste fall vil handle om en «blind tro» uten forankring i virkeligheten.
Jeg tror vi er for preget av en vitenskapelig tankegang når vi tenker slik om bevis. Det er en ubevisst refleks hos oss siden den naturvitenskapelige tankemåten er så dominerende.
Vitenskapelig bevis
Et eksempel på et vitenskapelig bevis er at summen av vinklene i en trekant er 180 grader, som bevist på matematikk.org. Det bygger på noen forutsetninger og ender med «så ser vi at ...». Et lignende gresk uttrykk fra antikken blir oversatt til latinske QED - quod erat demonstrandum, som betyr «hvilket skulle bevises». Det har tradisjonelt stått på slutten av slike matematiske bevis.
I den refererte matematikk-artikkelen er ikke forutsetningen så klart angitt, men det handler om at trekanten må ligge i et flatt plan og ikke på en kuleflate, slik som vist i figuren. Det gjelder bare i det som kalles euklidsk geometri. Denne forutsetningen leder, via logikkens og matematikkens lover, til den ønskede konklusjonen. Dette er den deduktive metoden.
Slutning til beste forklaring
Det aller meste som er viktig i livet kan ikke bevises på denne måten. Hvordan vet jeg at kona mi etter over førti år er glad i meg? eller at jeg er glad i henne? Jeg vet svaret uten noe vitenskapelig bevis. Det samme gjelder andre viktige ting som hva vennskap er.
Mye av det som ikke er fullt så viktig kan heller ikke bevises matematisk. Et eksempel er hvordan jeg uten å sjekke, likevel satser på at stolen foran meg ikke kollapser når jeg setter meg på den.
Bevisst eller ubevisst bruker vi omtrent samme tankegang her som i en rettssal. Det går på at summen av mange faktorer til sammen taler for at det er overveiende sannsynlig. Det kalles også «slutning til beste forklaring» eller abduktiv metode. Selv om det ikke er et bevis i naturvitenskapelig forstand er det selvsagt en like rasjonell måte å resonnere på.
Oppstandelsen
Paulus bruker denne metoden når han oppsummerer oppstandelsen:
Kristus døde, han ble begravet, og han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
Han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang.
Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. (etter 1. Kor 15, 3-6)
Jeg synes disse er de beste argumentene:
- Det var klart at Jesus døde. Romerne var jo eksperter på denne henrettelsesmetoden.
- Hans disipler var tydelig skuffet over hans død, og hadde ingen forventning om noen oppstandelse.
- Disiplenes liv etterpå vitner så tydelig om at de likevel ble overbevist om at oppstandelsen var skjedd. Deres liv ble helt snudd opp ned og de dro ut til landene rundt med budskapet. Sannsynligvis døde 10 av 11 martyrdøden pga dette.
- Paulus skrev teksten over omkring år 55 eller 56, dvs 20-25 år etter Jesu død. Da var fortsatt de fleste av de 500 vitnene i live og det var i prinsippet mulig å intervjue dem om det.
- Jesu egne søsken tvilte på hans spesielle stilling under Jesu levetid. Men hans bror Jakob endte som leder i menigheten. Også Judas, en annen av hans brødre, sluttet å tvile.
De nylig utgitte videoene med Thor Haavik argumenter på lignende måte. Han starter til og med med et intervju med tidligere kriminaletterforsker Jørn Lier Horst.
Lignende argumenter kan en lese i Ralph Vaags bok «Guds eksistens og Jesu oppstandelse - en kristen filosofi» også. Der begrunnes også den helt nødvendige forutsetningen at Gud eksisterer og har skapt verden også.
Både Vaags bok og Haaviks videoer anbefales!
(Dette innlegget finnes på min Facebookside i en lett modifisert form)
