Svar på Kjell Tveters debattinnlegg som er vist i bildet ved siden av. Publisert i Dagen 3. mai 2022.
Det har visst falt noen tungt for brystet at det går an å skrive en bok om naturvitenskap og Gud med en så lettvint tittel som «Den innbilte konflikten».
Temaet er stort og komplisert og har en historie som strekker seg over mange hundre år. Slagordpregede svar i et debattinnlegg opplyser ikke særlig mye.
Vi har et bud om å elske Herren med alt vi har inkludert all vår forstand. Det å skrive en bok som gjør rede for historien og drøfter de forskjellige posisjonene mot hverandre, og å gi solide argumenter er min måte å etterleve dette budet på. Mitt kall er også å skape fred mellom ulike fraksjoner.
Andre ser det annerledes og det får meg til å tenke på hva teologen Lars Dahle nylig uttalte om at det oppleves som et paradoks at mange i dag setter likhetstegn mellom å være ‘evangelikal’ og å være fundamentalistisk. Dette er selv om begrepet ‘evangelikal’ opprinnelig var et forsøk fra konservative, bibeltro kristne på å definere seg bort fra fundamentalistiske kristne.
Karakteristisk for fundamentalismen er jo at en del uenighet blir ansett som å handle om å gå på akkord med sannheten. Det er Kjell Tveter som bruker dette siste uttrykket i Dagen 25.4 i artikkelen med tittel «Hva skal kristne mene om naturvitenskap?».
Tveter har noen ja/nei testspørsmål der jeg visst faller gjennom og er funnet for lett. Jeg «tror» visstnok på makroevolusjon. Hva som ligger i det, sier han ikke - er det at alt liv er beslektet eller er det at makroevolusjon er fullstendig forstått og forklart? Jeg har skrevet to kapitler om dette, «Evolusjon og intensjon» og «Mennesket og evolusjon», der den som vil kan finne et mye mer nyansert svar.
Intelligent Design-tilhengeren Tveter anbefaler også at jeg gjør meg kjent med professor James Tour. Han står nevnt i boken min på side 243. Paradoksalt nok siterer jeg Tour på at han ikke kjenner til noen vitenskapelig test for å bevise nettopp intelligent design.
Tveter synes også det er «meget spesielt å observere at professor Holm velger å overse at liv er karakterisert av informasjon». Tveter forteller ikke hva han legger i begrepet «informasjon», og fordi det ofte er så vagt valgte jeg ikke å bruke det i min bok.
Thorvaldsen og Hössjers artikkel i Journal of Theoretical Biology fra 2020 er mer konkret. Artikkelen ble også omtalt i Dagen. De bruker et begrep fra kommunikasjonsteori som sier at informasjon og sannsynlighet er det samme. Jo mer usannsynlig noe er, jo mer inneholder det informasjon.
Når jeg diskuterer sannsynlighet i min bok snakker jeg derfor egentlig om informasjon, bl.a. på sidene 231-243. Enhver som observerer livet, skjønner jo at det inneholder ny og usannsynlig informasjon.
Jeg får også vite at jeg forsøker «å avvise at Gud er aktiv i vår virkelighet». Jeg skjønner da at min åpne holdning til at Gud aktivt kan styre livets utvikling (s. 258-260), mitt sterke møte med Gud som tenåring (s. 38-41), og min vandring med Kristus gjennom fem tiår, ikke teller særlig mye.
Vi bygger på det fundamentet oldkirken har gitt oss. De syntes ikke at spesifikke standpunkt til temaer fra vitenskapen eller til visse beretninger fra 1. Mosebok var byrder det var nødvendig å lesse på folk. Trosbekjennelsen handler i stedet om å bekjenne Gud som verdens skaper, den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som både menneske og Gud, og Ånden som bor i oss.
