Fem julegaveideer til de nysgjerrige og vitebegjærlige

Nettsiden til Titan starter med å si: "Livets opprinnelse, soppens utrolige verden, status for norsk natur og oppgjør med myter om vitenskap og tro. Vi snakker harde pakker under treet."

Og boken min er altså en av de fem. 

Titan er nettavisen til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Les artikkelen selv og se mer om forslagene.

Anmeldelse: Naturvitenskap, Gud og Bibelen

Bård Hauge har anmeldt boken min i Dagen 20.12.2021.  Anmeldelsen konkluderer med denne positive anbefalingen: 

Sverre Holm skal ha stor takk for at han som kristen naturvitenskapsmann har gått inn i dem med ærlig sinn, til inspirasjon og refleksjon for oss andre.

Anmeldelsen går ganske grundig gjennom boken i følgende underoverskrifter:

• Utover sitt fag
• Tre innfallsvinkler
• Guds to bøker
• Evolusjonen
• Bibelen og naturvitenskapen

Abels forgård: Gud og gullkabler

Foto: NRK

Nesten en time med eminente programleder Torkild Jemterud: Gud og gullkabler

Dyktige programleder Torkil Jemterud som kunne bidra til at samtalen ble så interessant! var det en som sa i en av de mange reaksjonene som kom etter programmet. 

Det handlet om høyttalerkabler og noe som bygger på disse artiklene fra 2013:

• Magiske høyttalerkabler
• Magiske høyttalerkabler - del 2

Dessuten handlet det om min akustikkbok "Waves with Power-Law Attenuation" som er vist her.

Og til slutt handlet det også om "Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud."

Midt i mellom

På den siden blir jeg i Vårt Lands bokanmeldelse kritisert av en ateist for å ta Bibelen og Gud for seriøst. På den annen side blir jeg i Dagens leserspalte kritisert for at jeg ikke tar ung-jord-kreasjonismen seriøst som vitenskap.

Og da har jeg vel truffet sånn omtrent midt i mellom. Det var også det jeg forsøkte på med boken. Poenget mitt er at normal vitenskap ikke er i konflikt med normal lesing av Bibelen.

Innlegget ved siden av, skrevet av Axel Saxe i Dagens leserspalte, må forståes i en ung-jord-kreasjonistisk sammenheng. Der tolkes noen detaljer i en av mine setninger på en slik måte at jeg ikke klarer å kjenne meg igjen i det. 

Dessuten mener forfatteren av innlegget at jeg ikke har satt meg inn i ung-jord-kreasjonismen. Jeg har nå brukt endel tid på det og jeg har kommet til at det ikke egentlig handler om vitenskap. Det handler først og fremst om et bestemt syn på begynnelsen av Bibelen som tilsier at den skal leses som naturvitenskap. 

Vårt Land på andre tanker

Jeg er glad for at Vårt Land har kommet på andre tanker etter reaksjonene de fikk på anmeldelsen av min bok 3. desember. 

Dessverre har de ikke funnet den nye artikkelen verdig til å komme i papir/e-avisen. Positiv overraskelse - i avisen 14.12! Den er også på nett, men bak betalingsmur:
– Trist at folk tror det er en konflikt mellom tro og vitenskap.

Artikkelen starter med å si dette:

Flere kristne filosofer og forskere reagerer på biolog Kristian Gundersens anmeldelse av Sverre Holms trosforsvar: – Vitenskapen kan ikke besvare spørsmål om moral eller menneskeverd.

Den fortsetter slik:

En anmeldelse av en innbilt bok

Kristian Gundersen har skrevet en anmeldelse av "Den innbilte konflikten" i Vårt Land 3.12.2021. Det jeg leser mellom linjene er at min ganske omfattende diskusjon av evolusjon og biologi slipper gjennom hans kritiske blikk uten negative kommentarer, bortsett fra at han synes FOXP2 er mindre viktig enn det jeg gjør det til. 

Til å være fra en biologiprofessor, er dette å regne som et kompliment. Jeg merker meg også at han stort sett gir ros for god språkføring.

Gundersen er ellers ikke nådig i sin kritikk. Han bruker en god del av sin anmeldelse på å si at jeg burde ha skrevet en annen bok enn den han anmelder. Jeg tar nemlig Gud og Bibelen for gitt. 

- Imponerende om naturvitenskap og kristen tro

Tom Arne Møllerbråtens vurdering av boken min er jo overstrømmende positiv! Det er nesten så jeg rødmer. Han avslutter med å si:

Den innbilte konflikten er så god at jeg vil si at Sverre Holm her har skrevet et referanseverk for norsk debatt for mange år framover! Det vil nesten ikke være mulig å overse denne boken hvis man heretter uttaler seg om Gud og naturvitenskap i Norge. Håper jeg!

Les hans vurdering i Steg, Tidsskrift for kristen folkehøyskole, nr 4, 2021 på side 32.

Litt negativ kritikk må man tåle

Der kom den uungåelige negative kritikken av boken min. Det handler om at jeg har for mye sans for vitenskap om fortiden, altså livets og jordens historie som kapittel 3 handler om. 

Hele kritikken kan leses på Dagen.no, men ser ut til å være bak betalingsmur, så bare et lite utdrag er her. 

Det samme gjelder svaret mitt, Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter, men det er også gjengitt her.

Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter

Noen ser på naturvitenskapelige og bibelske forklaringer som et nullsumspill. På den ene siden er det de som mener at mennesket omtrent helt kan forklares materielt og på den andre siden de som tror at Bibelen har konkrete svar på menneskehetens alder. For begge kan ny naturvitenskapelig kunnskap lett føre til at verdien av Bibelen forminskes.

Kompass på NRK P2: Går det an å tru på både Gud og vitenskapen?

Dagens program handler bl.a. om "Går det an å tru på både Gud og vitenskapen?" 

Innslaget avsluttes med låten jeg valgte fra Jimi Hendrix: All along the Watchtower!

https://radio.nrk.no/serie/kompass/DMTL36402621

Intervju i Dagen i forbindelse med boklansering

Her er et lite utdrag fra intervjuet:

"Holm mener at kirken alltid har vært vant til å måtte forsvare troen mot samtidige angrep og misforståelser.

– Det kirkefedrene lærte var jo mye apologetikk. De måtte svare på utfordringene som var i tiden.

Det er her hans brodd mot lærebøker kommer inn, og hans utfordring til kirken. Han mener altså at norske konfirmanter og ungdom bør få en motgift til det han oppfatter som et sterkt negativt bilde av kristen tro, kirken i middelalderen og kristent syn på vitenskap.

– Hva tenker du konkret på?

– Kirken fremstilles som en maktinstitusjon som kuet menneskene. Så kom det noen djerve vitenskapsmenn på 1600-tallet som brøt kirkens kunnskapsmonopol.

Sannheten, påpeker Holm, er at de aller fleste av opplysningstidens vitenskapsmenn og -kvinner bekjente seg til den kristne troen.

– At naturen er skapt av en Gud som er til å stole på, ble av mange sett på som en inspirasjon til å forske på den. Det er mange misforståelser rundt den populære historien om Galileo og Kopernikus, sier han og fortsetter:

– Kort sagt handlet det mye mer om vitenskapelige spørsmål enn om ideologi. Dette må konfronteres.

Artikkelen fra 22.10.2021 er dessverre bak betalingsmur: https://www.dagen.no/nyheter/ber-kirken-ta-oppgjor-med-kirkehets-i-skolen/

Boklansering

Boken min «Den innbilte konflikten» skal lanseres på Veritaskonferansen 22.-24. oktober i Grimstad. Blant mange seminarer skal jeg ha disse to:

Gode grunner til at naturvitenskap og Gud ikke er i konflikt.
Det er en utbredt oppfatning at det er konflikt mellom naturvitenskap og Gud. Men denne forestillingen er et moderne fenomen og stemmer ikke med hva viktige bidragsytere i naturvitenskapens historie sto for. Hvordan kan vi enkelt møte påstandene om at Gud og naturvitenskapen står i konflikt?

Hensikt eller tilfeldighet?
Er vi og universet blitt til med hensikt eller ved tilfeldighet? Dette synes å være et nøkkelspørsmål i mye av debatten rundt vitenskap og tro. Er det slik at tilfeldighetene i evolusjon krever at universet er tilfeldig? Står «tilfeldighet» i konflikt med troen på en Skaper? Kan vi ut fra naturen avdekke «hensikt», «Skaper» eller «Designer»?

Introduksjonskapitlet fritt tilgjengelig

Baksideteksten på boken min ligger nå på Lunde forlags side:

Selvfølgelig er det konflikt mellom naturvitenskap og Gud, sier mange, og spør ikke om begrunnelse. Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (Universitetet i Oslo) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro, med litt innsats, kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi.

«Vitenskapen er underlig vag på hva bevissthet er, og kaller opphavet til dens fremste kjennetegn, språkevnen, et mysterium. Likevel mangler det ikke på skråsikkerhet om hvordan evolusjonen forklarer alt ved menneskets natur. Nærmer vi oss her grensen for hva naturvitenskap kan forklare?»

«Er du interessert i forskernes vitenskap og tro, finnes ingen bedre guide i Norge enn Sverre Holm.» - Bjørn Are Davidsen

Se utdrag av boka her.

Den innbilte konflikten

Så fin presentasjon fra forlaget: 

"Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (UiO) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning hos studentene. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi. Den er også en solid dose oppmuntring til unge kristne om å satse på en vitenskapelig yrkesvei. Noe slikt er nemlig fullt ut mulig uten at du går på kompromiss med din tro!"

- Herrens gjerninger er store, alle som elsker dem, grunner på dem

James Clerk Maxwell (Wikipedia)

Skotten James Clerk Maxwell (1831-1879) kalles den største fysikeren mellom Newton og Einstein. Likevel er han mye mindre kjent enn dem. Einstein syntes Maxwell var så viktig at Maxwells teorier er nevnt allerede i første linje i Einsteins artikkel om relativitetsteori fra 1905. Det er tydelig fra Maxwells biografi at han hadde en levende og personlig kristen tro.

I fysikk er det å lage overordnede teorier, slike som forener fenomener som man trodde var helt forskjellige, et viktig anliggende. Newton hadde forent kreftene i himmelen og på jorden da han i 1687 sa at den tyngdekraften som gjør at et eple faller til jorden er den samme som den som gjør at planetene holder seg i bane rundt solen. Maxwells ligninger fra 1860-tallet sier at de fundamentale elektriske og magnetiske kreftene er to sider av samme sak. Dessuten viste han at det må eksistere en elektromagnetisk bølge som utbrer seg med 300 000 km pr sekund. Siden det var en hastighet som var kjent fra før i optikk, viste han dermed også at lys er en elektromagnetisk bølge. Slik forente han elektrisitet, magnetisme og optikk.

- Han tror Vitenskapens fe berørte pannen til et geni med tryllestav så teorien dukket fiks ferdig opp

Pierre Duhem (1861-1916). Bilde: Wikipedia

Sitatet er fra den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Hans oppdagelse av middelalderens vitenskap overrasket ham selv like mye som andre. Det ble grunnlag for det som kalles kontinuitetshypotesen i vitenskapshistorie. Det betyr at fremveksten av vitenskap på 15/1600-tallet ikke primært skyldtes noen djerve genier som plutselig fikk en ny innsikt. Det var ingen revolusjon, men en fortsettelse av middelalderens ukjente og glemte vitenskap.

Duhems funn gjorde at den anerkjente vitenskapshistorikeren Edward Grant kaller ham en pioner på middelalderens vitenskap og den som gjorde dette til et respektabelt forskningsfelt.

- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.:

- Denne verden kunne ikke oppstå fra noe annet enn den fullkomne frie viljen til Gud

William Blakes kritiske blikk på Newton, 1795.

Isaac Newton (1643-1727) ruver godt i vitenskapshistorien. Det er et tydelig skille før og etter hans bok «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica» (Matematiske prinsipper for naturlig filosofi) fra 1687. Det er der han legger fram teorien om tyngdekraften som styrer alt fra steiner til planeter.

Newton som person er ikke enkel å plassere. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle univers, som er som en klokke som bare går av seg selv. Blakes bilde viser ham på bunnen av havet der han tegner diagrammer med en passer. Blakes kritiske blikk viser en Newton som var opphav til Opplysningstidens sterile vitenskapelige materialisme og dens deistiske bilde av Gud som en fjern skaper som ikke engasjerer seg lenger.

- I skaperverket ser jeg for mye til å kunne tvile og for lite til å kunne tro

Bilde fra Wikipedia

Blaise Pascal (1623-1662) var matematiker, fysiker, filosof og forfatter. Noen kjenner Pascal bare som naturforsker. Han fant ut av hva trykk og vakuum var og han var den første til å måle hvordan lufttrykket endrer seg med høyde over havet. Enheten for måling av trykk er derfor oppkalt etter ham. Normaltrykk i atmosfæren er 101 000 Pa og en behagelig samtale består av lyd med variasjoner i trykket på bittelille 0,02 Pa. Pascal kom også med viktige bidrag til sannsynlighetsregning og var en av de første til å lage en mekanisk kalkulator. 

Andre kjenner Pascal bare som forfatter og filosof. Han er mest kjent for sine Tanker, egentlig «Tanker om kristendommens sannhet». Det er et verk om teologi og filosofi og regnes som et av de mest elegant uttrykte verkene på fransk språk. Det var ikke fullført da han døde allerede som 39-åring. Det finnes derfor flere forskjellige utgaver av Tanker, ut fra hvordan forskjellige redaktører har tenkt om hva som kan ha vært Pascals ide om endelig rekkefølge.

Mary Anning og den første fiskeøglen

Mary Anning med hunden Tray som ikke
overlevde skredet, bilde: Wikipedia

Mary Anning (1799-1847) ble selv uten utdannelse en fremragende fossiljeger og paleontolog og hun var kjent for sin evne til å sette sammen beinrester til hele skjeletter. Omkring 1810 hadde Mary Anning sammen med broren Joseph funnet og satt sammen en av de første fiskeøglene (ichtyosaur), et fem meter langt forhistorisk krokodille-lignende skjelett som ble gravd ut av klippeveggen i Lyme Regis ved den engelske kanalkysten. De leverte hun til andre forskere, som William Buckland (1784-1856), uten å få så mye ære for det. 

I 1823 hadde Buckland skrevet en bok med den lange tittelen «Observasjoner av organiske rester som vitner om effekten av en universell flom». Poenget var å vise at Noahs flom i Bibelen kunne forklare funn han hadde gjort i England, kanskje ikke direkte, men i hvert fall i form av en stor flodbølge. 

- Guddommelig åpenbaring lærer oss ikke noe som vi like godt kan finne ut av selv

Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia.

Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang. 

- Gud ville at vi skulle erkjenne lovene for at vi skulle ha del i Hans egne tanker

Tycho Brahe og Johannes Kepler
i Praha der de virket sammen i noen år.
Kilde Wikipedia

Johannes Kepler (1571-1630) levde samtidig med Galileo Galilei og er mest kjent for sine lover om at planetene går i elliptiske baner og at solen er i et brennpunkt i en planets bane. Disse sammenhengene fant han ut fra Tycho Brahes nøyaktige observasjoner. Kepler viste også at planetene går fortest i banen når de er nærmest solen. Det må bety at solen spiller en sentral rolle og den synes å være kilden til en kraft som styrer planetene. Slik viser Kepler at Kopernikus' heliosentriske verdensbilde har noe for seg. Han er dermed en forløper for Newton som i 1687 viser at det er  tyngdekraften som gir opphav til nettopp disse elliptiske banene.