Litt negativ kritikk må man tåle

Der kom den uungåelige negative kritikken av boken min. Det handler om at jeg har for mye sans for vitenskap om fortiden, altså livets og jordens historie som kapittel 3 handler om. 

Hele kritikken kan leses på Dagen.no, men ser ut til å være bak betalingsmur, så bare et lite utdrag er her. 

Det samme gjelder svaret mitt, Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter, men det er også gjengitt her.

Naturvitenskap og Gud er ikke konkurrenter

Noen ser på naturvitenskapelige og bibelske forklaringer som et nullsumspill. På den ene siden er det de som mener at mennesket omtrent helt kan forklares materielt og på den andre siden de som tror at Bibelen har konkrete svar på menneskehetens alder. For begge kan ny naturvitenskapelig kunnskap lett føre til at verdien av Bibelen forminskes.

Axel Saxe reagerer derfor på at min bok «Den innbilte konflikten» fremsnakker vitenskapen og han har spesielt merket seg utsagnet i kapittel 4 om «at observasjoner tilbake i tid ikke gjelder som ordentlig vitenskap, da fortiden jo ikke kan gjentas og etterprøves. Resten av dette kapitlet skal handle om at dette faktisk er mulig» (Dagen 26.11). Deretter handler kapitlet om to av de minst intuitive og mest fascinerende sidene ved moderne naturvitenskap, nemlig det å finne jordens alder og det å finne avstanden til stjerner.

Det går jo an å lese sitatet over som at det skal si noe så ulogisk som at det skal være «mulig å gjenta og etterprøve hva som måtte ha skjedd i fortiden» slik Saxe gjør. Det er ikke rart han er skuffet over ikke å finne noe om det i kapitlet for fortiden har jo passert og kan ikke gjentas. Her går nok grensen selv for meg som tror på miraklenes Gud.

En litt mer velvillig leser ville nok heller ha lest det som «at ordentlig vitenskap om fortiden faktisk er mulig». I dag er det jo ikke noen vitenskapelig debatt om det går an eller ikke, bare om detaljene. De som mener at naturvitenskapen nærmest må være taus om fortiden, er først og fremst å finne blant de som leser Bibelen som naturvitenskap. For at et slikt syn skal gi mening blir det helt nødvendig å mørklegge vitenskap om fortiden.

Det er ikke vanskelig å finne historiske eksempler på alternative teologiske syn på jordens alder. Augustin fra 400-tallet er den av kirkefedrene som var mest opptatt av skapelsesberetningen og han skrev et sted at Gud er mektig nok til at skapelsen kunne ha skjedd på et øyeblikk og dermed mye raskere enn på seks dager.

Et annet sted gjør han det tankeeksperimentet at menneskets skapelse kunne ha skjedd for 600 000 ganger 600 000 år siden da det jo likevel er for ingenting å regne i Guds evighetsperspektiv («Den innbilte konflikten», side 184-5). Dagens beste anslag for menneskets alder er lite i forhold.

De som har gått foran oss har mye klokt å si oss om hvordan naturvitenskap og Gud utfyller hverandre og ikke er konkurrenter.