På den siden blir jeg i Vårt Lands bokanmeldelse kritisert av en ateist for å ta Bibelen og Gud for seriøst. På den annen side blir jeg i Dagens leserspalte kritisert for at jeg ikke tar ung-jord-kreasjonismen seriøst som vitenskap.
Og da har jeg vel truffet sånn omtrent midt i mellom. Det var også det jeg forsøkte på med boken. Poenget mitt er at normal vitenskap ikke er i konflikt med normal lesing av Bibelen.
Innlegget ved siden av, skrevet av Axel Saxe i Dagens leserspalte, må forståes i en ung-jord-kreasjonistisk sammenheng. Der tolkes noen detaljer i en av mine setninger på en slik måte at jeg ikke klarer å kjenne meg igjen i det.
Dessuten mener forfatteren av innlegget at jeg ikke har satt meg inn i ung-jord-kreasjonismen. Jeg har nå brukt endel tid på det og jeg har kommet til at det ikke egentlig handler om vitenskap. Det handler først og fremst om et bestemt syn på begynnelsen av Bibelen som tilsier at den skal leses som naturvitenskap.
Jeg har lest i Sarfatis bok "Refuting Evolution" som skal være autoriteten på slik vitenskap. Det var i en tidligere debatt med den samme Axel Saxe om månenes økende avstand fra jorden. Det skulle antyde at jord-måne systemet ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt. Det må være yngre enn 1,4-2,3 milliarder år, sier de.
For det første er det litt ironisk og uvirkelig å diskutere slike store tall som 1 400 000 000 år med de som tror at dette er et argument for at jorden må være mindre enn 10 000 år gammel. For det andre plukker Sarfati fritt i det som passer hans sak og dropper det som ikke passer. Les eksempler selv her: Månen forsvinner sakte bort. Det er dessverre ikke slik naturvitenskap bedrives, så denne boken illustrerer bare at det ikke er naturvitenskapelig støtte for et ung-jord-kreasjonistisk syn.
