- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.:

- Denne verden kunne ikke oppstå fra noe annet enn den fullkomne frie viljen til Gud

William Blakes kritiske blikk på Newton, 1795.

Isaac Newton (1643-1727) ruver godt i vitenskapshistorien. Det er et tydelig skille før og etter hans bok «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica» (Matematiske prinsipper for naturlig filosofi) fra 1687. Det er der han legger fram teorien om tyngdekraften som styrer alt fra steiner til planeter.

Newton som person er ikke enkel å plassere. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle univers, som er som en klokke som bare går av seg selv. Blakes bilde viser ham på bunnen av havet der han tegner diagrammer med en passer. Blakes kritiske blikk viser en Newton som var opphav til Opplysningstidens sterile vitenskapelige materialisme og dens deistiske bilde av Gud som en fjern skaper som ikke engasjerer seg lenger.

- I skaperverket ser jeg for mye til å kunne tvile og for lite til å kunne tro

Bilde fra Wikipedia

Blaise Pascal (1623-1662) var matematiker, fysiker, filosof og forfatter. Noen kjenner Pascal bare som naturforsker. Han fant ut av hva trykk og vakuum var og han var den første til å måle hvordan lufttrykket endrer seg med høyde over havet. Enheten for måling av trykk er derfor oppkalt etter ham. Normaltrykk i atmosfæren er 101 000 Pa og en behagelig samtale består av lyd med variasjoner i trykket på bittelille 0,02 Pa. Pascal kom også med viktige bidrag til sannsynlighetsregning og var en av de første til å lage en mekanisk kalkulator. 

Andre kjenner Pascal bare som forfatter og filosof. Han er mest kjent for sine Tanker, egentlig «Tanker om kristendommens sannhet». Det er et verk om teologi og filosofi og regnes som et av de mest elegant uttrykte verkene på fransk språk. Det var ikke fullført da han døde allerede som 39-åring. Det finnes derfor flere forskjellige utgaver av Tanker, ut fra hvordan forskjellige redaktører har tenkt om hva som kan ha vært Pascals ide om endelig rekkefølge.

Mary Anning og den første fiskeøglen

Mary Anning med hunden Tray som ikke
overlevde skredet, bilde: Wikipedia

Mary Anning (1799-1847) ble selv uten utdannelse en fremragende fossiljeger og paleontolog og hun var kjent for sin evne til å sette sammen beinrester til hele skjeletter. Omkring 1810 hadde Mary Anning sammen med broren Joseph funnet og satt sammen en av de første fiskeøglene (ichtyosaur), et fem meter langt forhistorisk krokodille-lignende skjelett som ble gravd ut av klippeveggen i Lyme Regis ved den engelske kanalkysten. De leverte hun til andre forskere, som William Buckland (1784-1856), uten å få så mye ære for det. 

I 1823 hadde Buckland skrevet en bok med den lange tittelen «Observasjoner av organiske rester som vitner om effekten av en universell flom». Poenget var å vise at Noahs flom i Bibelen kunne forklare funn han hadde gjort i England, kanskje ikke direkte, men i hvert fall i form av en stor flodbølge. 

- Guddommelig åpenbaring lærer oss ikke noe som vi like godt kan finne ut av selv

Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia.

Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang. 

- Gud ville at vi skulle erkjenne lovene for at vi skulle ha del i Hans egne tanker

Tycho Brahe og Johannes Kepler
i Praha der de virket sammen i noen år.
Kilde Wikipedia

Johannes Kepler (1571-1630) levde samtidig med Galileo Galilei og er mest kjent for sine lover om at planetene går i elliptiske baner og at solen er i et brennpunkt i en planets bane. Disse sammenhengene fant han ut fra Tycho Brahes nøyaktige observasjoner. Kepler viste også at planetene går fortest i banen når de er nærmest solen. Det må bety at solen spiller en sentral rolle og den synes å være kilden til en kraft som styrer planetene. Slik viser Kepler at Kopernikus' heliosentriske verdensbilde har noe for seg. Han er dermed en forløper for Newton som i 1687 viser at det er  tyngdekraften som gir opphav til nettopp disse elliptiske banene.

- Vakrest av alt er det vi ikke fatter

Statue laget av Gottfried Eckhoff, 1963, 

støttet bl.a. av Niels Bohr. Bilde: 

http://himetop.wikidot.com/niels-stensen-s-monument

Under Nicolaus Stenos åpningsforelesing ved Københavns universitet i 1673, som statuen skal forestille, sa han:

Vakkert er det vi ser 
Vakrere er det vi erkjenner
Men vakrest av alt er det vi ikke fatter

Den siste setningen er nok litt tvetydig og er kanskje ment å være det også. Den kan handle om å strekke seg mot stadig ny vitenskapelig erkjennelse, eller om at «nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1 Kor 13,12) - eller begge deler. Jeg har sitatet som epigraf i min bok om akustikk fra 2019.  

Nicolaus Steno (1638-1686) eller Niels Steensen som var hans danske navn. er en av vitenskapens grunnleggere, men nok ikke så kjent som han burde være. 

Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt

Peter Waage (1833-1900) fra Hidra ved Flekkefjord, var professor i kjemi ved Universitetet i Oslo og den mest berømte norske kjemikeren i sin tid. Han er opphavsmann til den eneste naturloven som er oppdaget av nordmenn, nemlig massevirkningsloven som han og Cato Guldberg formulerte i 1864. De ble hedret med frimerkene som er vist under ved 100-års jubileet. 

Som mange forskere så Waage at det er antagelsen om Gud som mer enn noe annet støtter opp under tilliten til lovmessighet i naturen. I sin bok «Det daglige livs kemi» fra 1897 (side 4) siterer han «Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt» når han snakker om at alle kjemiske forbindelser har en uforanderlig, bestemt sammensetning. Han brukte også sitatet i en tale i Stockholm ved markeringen av at det var 50 år siden kjemikeren Berzelius døde i 1898.