- Gud ville at vi skulle erkjenne lovene for at vi skulle ha del i Hans egne tanker

Tycho Brahe og Johannes Kepler
i Praha der de virket sammen i noen år.
Kilde Wikipedia

Johannes Kepler (1571-1630) levde samtidig med Galileo Galilei og er mest kjent for sine lover om at planetene går i elliptiske baner og at solen er i et brennpunkt i en planets bane. Disse sammenhengene fant han ut fra Tycho Brahes nøyaktige observasjoner. Kepler viste også at planetene går fortest i banen når de er nærmest solen. Det må bety at solen spiller en sentral rolle og den synes å være kilden til en kraft som styrer planetene. Slik viser Kepler at Kopernikus' heliosentriske verdensbilde har noe for seg. Han er dermed en forløper for Newton som i 1687 viser at det er  tyngdekraften som gir opphav til nettopp disse elliptiske banene.

- Vakrest av alt er det vi ikke fatter

Statue laget av Gottfried Eckhoff, 1963, 

støttet bl.a. av Niels Bohr. Bilde: 

http://himetop.wikidot.com/niels-stensen-s-monument

Under Nicolaus Stenos åpningsforelesing ved Københavns universitet i 1673, som statuen skal forestille, sa han:

Vakkert er det vi ser 
Vakrere er det vi erkjenner
Men vakrest av alt er det vi ikke fatter

Den siste setningen er nok litt tvetydig og er kanskje ment å være det også. Den kan handle om å strekke seg mot stadig ny vitenskapelig erkjennelse, eller om at «nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1 Kor 13,12) - eller begge deler. Jeg har sitatet som epigraf i min bok om akustikk fra 2019.  

Nicolaus Steno (1638-1686) eller Niels Steensen som var hans danske navn. er en av vitenskapens grunnleggere, men nok ikke så kjent som han burde være. 

Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt

Peter Waage (1833-1900) fra Hidra ved Flekkefjord, var professor i kjemi ved Universitetet i Oslo og den mest berømte norske kjemikeren i sin tid. Han er opphavsmann til den eneste naturloven som er oppdaget av nordmenn, nemlig massevirkningsloven som han og Cato Guldberg formulerte i 1864. De ble hedret med frimerkene som er vist under ved 100-års jubileet. 

Som mange forskere så Waage at det er antagelsen om Gud som mer enn noe annet støtter opp under tilliten til lovmessighet i naturen. I sin bok «Det daglige livs kemi» fra 1897 (side 4) siterer han «Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt» når han snakker om at alle kjemiske forbindelser har en uforanderlig, bestemt sammensetning. Han brukte også sitatet i en tale i Stockholm ved markeringen av at det var 50 år siden kjemikeren Berzelius døde i 1898. 

- Jeg finner bare sannheter, lær meg Sannheten

Ampére. Bilde fra Wikipedia Commons

Denne bønnen anerkjenner det viktige prinsippet at det er mange måter å betrakte og forklare verden på. Vitenskapens sannheter utelukker ikke han som er Veien, Sannheten og Livet.

Bønnen ble formulert av naturforskeren som André-Marie Ampère (1775-1836). Han er kjent for å ha formulert noen av de viktigste prinsippene for elektromagnetisme. Mange vil kjenne igjen hans navn fra måleenheten for strøm. Det er en av de sju grunnenhetene i SI-systemet for karakterisering av fysiske størrelser. Bare to av dem er oppkalt etter personer. Den ene er Ampère og den andre er Kelvin. Begge disse to var tydelige kristne. 

Ampère var 28 år gammel da han skrev ned denne bønnen. Som 18-åring hadde han mistet sin far da han ble henrettet under den franske revolusjonen. I 1803 mistet han også sin kone, og det var da han skrev det som står i overskriften i et brev til sin venn Claude-Julien Bredin.

Augustin om intelligent forsvar av troen

Ambrosius (ca 337-397)
(Wikipedia Commons)

Omkring år 400 skrev Augustin dette:

"Så kom jeg til Milano, til biskop Ambrosius, kjent over hele verden som en ualminnelig god mann. ... Den Guds mann tok faderlig imot meg, og som en rett biskop viste han meg stor velvilje da jeg kom til Milano. Jeg begynte også å holde av ham, fra først av riktignok ikke fordi han var en lærer i sannheten - for den hadde jeg helt gitt opp å finne i din kirke, men fordi han var vennlig mot meg. Jeg hørte flittig på ham når han talte til folket ... "

"Det begynte nemlig å bli klart for meg at dette var ting som lot seg forsvare. Før hadde jeg ment at det var uråd å si noe til forsvar for den alminnelige kristne tro mot manikeernes angrep. Men nå syntes jeg ikke lenger at det var uforskammet å hevde at den var sann. Især ble det slik etter at jeg hadde fått forklaring både på det ene og det andre, ja på en rekke gåtefulle steder i Det gamle testamentet. Dengang jeg oppfattet dem bokstavelig fikk jeg føle at "bokstaven slår i hjel". Men da en hel del steder i skriftene ble tolket åndelig, bebreidet jeg meg iallefall at jeg hadde gitt opp håpet og trodde at en overhodet ikke hadde noe å sette opp imot dem som foraktet og spottet loven og profetene."

Augustin, Bekjennelser, bok 5,10-11, 

oversatt av Oddmund Hjelde,

Gyldendal 1974

Steal My Show

TobyMac in concert, Chattanooga, TN, 2 March 2017
(Photo S. Holm)

My prayer - in the words of TobyMac

Another cold night
Another Late Flight
It's almost show time, and Diverse City's waiting on me
We got a packed house, the crowd is calling out
They want the beat to drop, but what we really need is you

If you wanna steal my show, I'll sit back and watch you go

If you got something to say, go on and take it away

Need you to steal my show, can't wait to watch you go-o-o-o

So take it away

Ikke enten-eller, men både-og

"Verden trenger ingen skaper. Big Bang og evolusjon er forklaring nok," sier noen. Andre sier: "Jorda er bare noen få tusen år gammel og Noas flom forklarer fossilene". Dette er motpoler i en debatt som fra tid til annen blusser opp. På tross av sine ulikheter, så står påstandene faktisk for det samme, nemlig at det må være en grunnleggende konflikt mellom vitenskap og teologi.

En av de beste til å oppsummere forholdet mellom de to er Richard Bube, som var professor i materialvitenskap ved Stanford University i California. Hans bok, Putting it all together - Seven patterns for relating science and the Christian faith fra 1995, bygger på 25 års erfaring i å gi et universitetsseminar om samspillet mellom moderne vitenskap og teologi. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hans sju syn på samspillet mellom dem og særlig argumentere for at vitenskap og teologi utfyller hverandre uten konflikt.

Beviste Galileo Galilei at jorden går rundt solen? (Fagsjekk.no)

En lærebok for videregående skole forteller at Galilei vendte teleskopet mot himmelen og

han kunne dermed observere at Kopernikus’ teorier stemte.

Store Norske Leksikon er ikke enig og sier heller

Og selv om hans observasjoner av fasene til Venus stred med det ptolemeiske systemet, var det ikke noe bevis for det kopernikanske. Venus ville også vise et fullt sett av faser i det tychoniske systemet

Tycho Brahes system skal jeg komme tilbake til, men det som skjedde videre var at Kopernikus’ verdensbilde ble erklært for å være «filosofisk falskt og teologisk uakseptabelt». Vi skal ikke gå inn på teologien her, bare filosofien eller vitenskapen som vi kaller det i dag. Kritikken fra 1616 var nemlig riktig fordi Kopernikus’ system var uten vitenskapelig støtte i observasjoner på den tiden. Læreboken er dermed en av mange som bringer videre en myte som går helt tilbake til opplysningsfilosofen Voltaire da han skrev om

«den store Galileo, som i en alder av åtti år stønnet i fengslene til inkvisisjonen for å ha demonstrert jordens bevegelse.» (1734)

Les hele artikkelen på fagsjekk.no og få med hvorfor Tycho Brahes system i mange tiår etter Galileis død ble regnet som bedre vitenskap enn den til Kopernikus.

Bilde: Galilei viser hertugen av Venezia hvordan å bruke teleskop. Freske av Giuseppe Bertini