Ikke enten-eller, men både-og

"Verden trenger ingen skaper. Big Bang og evolusjon er forklaring nok," sier noen. Andre sier: "Jorda er bare noen få tusen år gammel og Noas flom forklarer fossilene". Dette er motpoler i en debatt som fra tid til annen blusser opp. På tross av sine ulikheter, så står påstandene faktisk for det samme, nemlig at det må være en grunnleggende konflikt mellom vitenskap og teologi.

En av de beste til å oppsummere forholdet mellom de to er Richard Bube, som var professor i materialvitenskap ved Stanford University i California. Hans bok, Putting it all together - Seven patterns for relating science and the Christian faith fra 1995, bygger på 25 års erfaring i å gi et universitetsseminar om samspillet mellom moderne vitenskap og teologi. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hans sju syn på samspillet mellom dem og særlig argumentere for at vitenskap og teologi utfyller hverandre uten konflikt.

Noen setter vitenskap opp som motsetning tiltro, men dette blir ikke riktig fordi naturvitenskapen har akkurat som kristendommen, sin trosbekjennelse. Første trossetning er at det er en underliggende orden i universet som det er mulig å finne ut av. Den andre er at vi kan lage modeller som beskriver fenomenene, for eksempel kjemiens periodiske system. Den tredje trossetning er at forsøk kan gjentas med samme resultat uavhengig av tid og sted. Tro er derfor ingen motsetning til vitenskap og derfor diskuterer jeg, av mangel på et bedre begrep, heller vitenskap og teologi. I denne sammenheng er teologi tolking og forståelse av Bibelen akkurat som vitenskap er tolking og forståelse av naturen.

1. Konflikt 

Bube starter med to syn som antar konflikt og som fører til konfrontasjon. Det første er at vitenskap alltid har rett (1) og har fjernet behovet for teologi. Vitenskap er eneste vei til erkjennelse, og Gud kan eventuelt bare brukes som en forklaring på alt som ennå ikke er forstått. På engelsk blir dette kalt god-of-the-gaps. En slik Gud blir mindre og mindre etter som tiden går og de fleste mennesker trekker den slutningen at de godt kan klare seg uten ham.

Paleontologen George Gaylord Simpson sier det slik i sin bok The meaning of evolution fra 1967: 

"Vi er et resultat av en tilfeldig og materialistisk prosess som ikke hadde oss i tankene". 

Dette synet bygger på en spesiell forståelse av ordet evolusjon. Det betyr for det første at mange levende dyr forandrer seg over så kort tid at det kan observeres, enten skjer dette innenfor en art eller slik at det dannes nye arter. Dette kalles mikroevolusjon og er et bekreftet faktum. For det andre betyr evolusjon at alle levende former har oppstått ved utvikling fra en felles livsform. Dette er makroevolusjon og det krever så mye tid at det ikke enkelt kan observeres eller prøves ut. Derfor bygger det blant annet på fossilfunn og sammenlignende anatomi, og antagelsen om at når små forandringer skjer over kort tid så vil store forandringer skje over lang tid. Det er en godt underbygget teori som sammen med mikroevolusjon gjør at biologifaget er noe mer enn bare katalogisering av arter. Tar man med at livet har både oppstått og utviklet seg tilfeldig og uten noen plan, fører det til naturalisme. Det som altfor få gjennomskuer er at dette livssynet er en antagelse, ikke en avledning av naturvitenskapelige funn. Resultatet blir fort et reduksjonistisk menneskesyn - mennesket er bare en samling atomer eller mennesket er bare kompliserte maskiner.

Den andre synet på forholdet mellom teologi og vitenskap er en reaksjon på dette og hevder at teologien alltid har rett (2). Teologi er her en spesiell måte å tolke Bibelen på der alle utsagn om skapelse og natur taes bokstavelig. Bak dette ligger noe positivt, nemlig ønsket om å ta alt Gud sier på alvor. Det blir fort konflikt når det strider mot vitenskapens funn, og enten velger en da ikke å bry seg om vitenskap i det hele tatt, eller så gjøres vitenskapen om i lys av teologi. Dette fører lett til kvasivitenskap.

2. Uavhengighet

For å unngå konflikt kan en hevde et tredje syn der en sier at vitenskap og teologi ikke har noe med hverandre å gjøre (3). Dette er et forsøk på å isolere troen fra angrep utenfra, og fører til at en må leve livet i to adskilte båser, en sekulær og naturvitenskapelig som har med observerbare fakta å gjøre, og en religiøs som omhandler tro og verdier som man tar fram ved visse anledninger. Troen kan lett oppleves som irrelevant fordi den ikke handler om den virkelige verden, og i praksis vil ofte enten vitenskapen eller teologien overta og den andre lider.

La meg skyte inn her at mange av de første pionerer under vitenskapsrevolusjonen hevdet at Gud har skrevet to bøker, Guds bok i Bibelen og Guds bok i naturen, som stemmer med hverandre. Rasjonell undersøkelse av skaperverket, naturlig teologi, viser sider ved Gud slik som hans usynlige natur, hans evige kraft, hans storhet og hans guddommelighet. Når vitenskap og teologi ikke har noe med hverandre å gjøre, tillegges den naturlige teologien ingen vekt.

Tvert imot kan naturlig teologi brukes på en positiv måte til å gå mot karikaturer av kristen tro som at den er irrasjonell og subjektiv og at moderne vitenskap har erstattet den. Det er mange indisier på Gud i naturen, for eksempel i det faktum at mange fysiske verdier er så finjustert. Et eksempel er forholdet mellom potensiell energi og bevegelsesenergi ved starten av Big Bang utvidelsen. Hvis forholdet hadde vært mindre ville ekspansjonen ha vært så hurtig at galakser ikke kunne ha blitt dannet, og hvis det hadde vært større ville universet ha kollapset før stjerner og liv ble dannet. Erfaringer fra livet med selvsentrert menneskelig oppførsel, tyder også på at Bibelens tale om synd og behovet for ny fødsel er en riktig beskrivelse.

3. Integrasjon og tilpasning

Konflikt får en også når enten vitenskapen eller teologien eller begge må tilpasses. Her skal jeg nevne ytterligere tre slike syn. I det fjerde synet trekkes naturlig teologi så langt at vitenskap brukes til å bevise teologien (4). Dette kan sees på som en reaksjon både på naturalismen og den irrasjonalitet og anti-intellektualisme som en får når teologien alltid skal ha rett. Bevisene kan være de som nettopp er gitt over her, men det brukes også et såpass spesielt argument som at det finnes kunnskap i Bibelen som er åpenbart tusenvis av år før vitenskapen har funnet den. Det hevdes at måten en velger å bli og å være en kristen på, er ved å veie disse bevisene for og mot hverandre. Dette fører lett til en intellektuell måte å tilnærme seg troen på, med liten plass for et personlig svar på Guds kjærlighet. Virkeligheten i denne modellen sees på som et puslespill der vitenskapen og teologien har hver sin del av brikkene. Problemet er bare at når ny vitenskap finnes så må også teologiens brikker gjøres om.

Wikipedia, Amada44

Vi kan fortsette med enda et syn der bildet med puslespillet gjelder, men nå er det vitenskapen som omdefinerer teologien (5). Mange føler behov for å bringe teologien mer i harmoni med moderne vitenskap og mener at 2000 års utvikling også må påvirke teologi. Det er klart at dette har en del for seg. Bibelen ble formet av det verdensbildet folk hadde da den ble skrevet slik at vi ikke lenger vil bruke et bilde med jorda i sentrum av universet for å få fram teologiske poenger. Men at vitenskapen skal ha noe nytt å komme med når det gjelder Guds kjærlighet eller at Jesus døde for våre synder er langt fra så klart. Når dette også omdefineres, skiftes fokus lett fra frelsesteologi til skapelsesteologi og ordet frelse går over til å gjelde menneskeslekten snarere enn hvert enkelt menneske. Dermed får Guds første bok, naturlig teologi, dominere over den andre boken, åpenbaringen i Bibelen. Dette skaper en kvasiteologi der noe av det mest verdifulle er blitt borte.

Det sjette synet prøver å unngå konflikt ved å starte med at vitenskap og teologi burde være i harmoni. Fordi de ikke er det, lages en ny syntese av vitenskap og teologi (6) der begge må forandres. Både vitenskapens og teologiens brikker må bygges om for å få puslespillet til å gå opp. Dette er en reaksjon på vitenskapelig rasjonalisme og naturalisme. Dens tilhengere virker ofte visjonære og bruker ord fra relativitetsteori og kvantefysikk for å beskrive sine ideer, men som regel på en slik måte at fysikere ikke kjenner seg igjen. Det ligger ofte et håp bak om at teologi og vitenskap vil utvikle seg til en helhetlig disiplin. Som regel må de begge forandre seg så mye at det blir både kvasiteologi og kvasivitenskap, og begge kommer i konflikt med virkelig teologi og vitenskap.

4. Utfyllende syn

U.S. Navy photo by Airman
Ricardo J. Reyes (Wikipedia)

Det sjuende og siste synet er det jeg står for selv, nemlig at vitenskap og teologi er komplementære beskrivelser og utfyller hverandre (7). Professor John Houghton, leder for den britiske regjerings miljøkommisjon, sier det slik: 

"Dette er som å se med kikkert. Å se med ett øye gir et flatt bilde, men med begge øynene får en både dybde og perspektiv." 

Dette er helt forskjellig fra syntesen av de to, da begges særegenheter respekteres. Det er også noe annet enn synet som går på at de ikke har noe med hverandre å gjøre, da det stadig må foregå en dialog og et arbeid for å samordne dem. Vitenskapen påvirker bibelforståelsen, for eksempel når det gjelder jordas plass i universet, dens alder og menneskets alder. Indirekte forteller den også at Gud virker i alle naturlige fenomener, ikke bare de spesielle overnaturlige. Samtidig påvirker bibelsk åpenbaring vitenskapen. Den gir innsikt i menneskelig natur og gir dermed en advarsel mot vitenskapens såkalte objektivitet, den gir basis for menneskeverd, prioriteringer og håndtering av etiske problem.

Tanken om at de utfyller hverandre er heller ikke en godtagelse av selvmotsigelser. Både i vitenskap og teologi er slike doble beskrivelser vanlig. I fysikk bruker man både en partikkelmodell og en bølgemodell for å beskrive elektronet, da ingen av modellene kan beskrive alle egenskaper på en tilfredsstillende måte. I teologien har en det samme, for eksempel i ideen om at Gud er suveren, samtidig som mennesket har ansvar for sitt liv. Hver av dem gir et delbilde, og sammen sier de mer enn bare summen av hvert av bildene. Det en kan innvende er at det ikke er så klare grenser mellom vitenskap og teologi. Bildet med puslespillet lar seg ikke bruke på det. Slik krever den mer arbeid med stadig dialog og samordning.

Tenk deg Einstein, Grieg, van Gogh og kong David som står på en ås og betrakter en vakker dal som ligger badet i morgensolen. De blir enige om å møtes igjen med en beskrivelse av hva de har sett, hver av dem i det mediet de behersker best. Einstein kommer med ark fulle av formler som beskriver bevegelsen til sola og jorda, lysets farger og dets brytning i atmosfæren. Grieg sender rundt notene til sin komposisjon Morgenstemning og ber dem lytte til orkestret som spiller. Kunstneren van Gogh viser fram et maleri av soloppgangen i sterke farger. Til slutt synger salmisten David: 

"Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk" 

som er begynnelsen av Salme 19. Går det an å si at bare en av dem har den korrekte beskrivelsen?

Egentlig bare tre perspektiver

De sju synene på samordning av vitenskap og teologi kan sammenfattes i de fire overskriftene jeg har over, eller egentlig bare i tre forskjellige perspektiver. Det første og mest vanlige er konfliktperspektivet, de beskriver de samme ting på forskjellig måte og en eller begge må enten neglisjeres eller forandres for å få puslespillet til å gå opp. Forskjellige nyanser av dette ligger i fem av synene som er nevnt her, nemlig i synet som sier at vitenskapen alltid har rett (naturalisme), at teologien alltid har rett, vitenskap som bevis for teologi, vitenskap som må omdefinere teologien eller syntesen av de to der begge må forandres. Det andre perspektivet er at de er helt separate, omhandler hver sin verden og har ingenting å si til hverandre. I det siste perspektivet utfyller de hverandre, de beskriver den samme virkelighet, men sier forskjellige ting om den. Johannes Kepler (1571-1630) uttrykte dette slik da han hadde funnet planetenes elliptiske bane rundt sola: 

"Gud, jeg tenker dine tanker etter deg!"

[Jeg skrev dette i 1999 og publiserer den her med noen små modifikasjoner. Dessverre er den fortsatt like aktuell.]