Alle forskere er ateister, eller?

Det er en utbredt tro at etter som vitenskapen går fremover så blir det mindre og mindre plass for religion. BBC-programmet om kristendom og vitenskap (NRK2, 23. mai) var i så måte ikke noe unntak.

Er du rev eller pinnsvin?

Reven kjenner mange knep. Pinnsvinet bare ett.

Det var den greske dikteren Arkhilokhos (7. århundre f.Kr.) som delte verden i to på denne måten. Siden er det blitt brukt til å karakterisere både forfattere, politikere og forskere, f.eks av Lars Roar Langslet i hans bok om Hamsun.

Klokskap, kunnskap og den unge kongen

Noen ganger misunner jeg mine kollegaer samfunnsviterne for at de får lov å bakse med de store spørsmålene. Ta for eksempel professor Nina Witoszek som 22.5.2011 tenker høyt i sin kronikk "Dumhetens Tidsalder" om forskjellen på et "klokere samfunn" og "kunnskapssamfunnet". Hennes eksempel er klimapolitikk og hvor kortsiktige vi er på det området, men hun går langt videre enn det også. Det er ikke vanskelig å være enig med henne.

Du må se de fem planetene!

Bilde basert på NASA-bilde (Wikipedia)

Ingen som er interessert i vitenskapshistorie kan unngå å legge merke til den sentrale plassen som de fem planetene har hatt gjennom årtusenene. Etter min mening er det heller ikke nok bare å lese om dem i bøker, man må se dem selv med det blotte øye. Først ved å bruke flere sanser får man tak i noe av den fascinasjonen mennesker har hatt for dem gjennom historien. Derfor er det ingenting som kan erstatte en utendørs observasjon. Akkurat nå er det en gyllen sjanse til å se den flyktigste av dem, Merkur, i vest rett etter solnedgangen.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.

Historieløs sosialøkonom

Er det riktig at de er helt på jordet de som sier at Norge var et av Europas fattigste land for 100 år siden, et land som tjenestejenter og husmenn emigrerte fra?

I følge professor Ola Grytten ved NHH i Bergen lå Norge frem mot første verdenskrig omtrent på det vesteuropeiske snittet. Og på NRK sine sider sier historieprofessor Jan Eivind Myhre. "– Med de samme målene som han som samfunnsøkonom selv bruker, så var Norge for 100 år siden ett av de rikeste landene i Europa og verden"

Vakre formler

I all fysikk er det et poeng at formlene skal beskrive virkeligheten best mulig. Men hvis det er flere teorier å velge mellom så er det en slags stilltiende enighet om at da skal man velge den vakreste og enkleste teorien. Dette er ikke noe vi underviser spesielt mye om, det er akkurat som om det er noe som forskere tar med seg fra én generasjon til den neste.

Friskt pust fra antikken

Det er ikke så mye naturvitere pleier å bry seg om antikken. Aristoteles og Ptolemaios' verdensbilder og fysikk ble vi ferdig med på 15-1600-tallet, og det er vel bare matematikere som Pytagoras og Euklid som står igjen. Men i Aftenposten i dag slår Janne Haaland Matlary, professor på dette mangfoldige Universitetet i Oslo, et slag for karakterbygging gjennom det klassiske europeiske dannelsesprogram.