Klokskap, kunnskap og den unge kongen

Noen ganger misunner jeg mine kollegaer samfunnsviterne for at de får lov å bakse med de store spørsmålene. Ta for eksempel professor Nina Witoszek som 22.5.2011 tenker høyt i sin kronikk "Dumhetens Tidsalder" om forskjellen på et "klokere samfunn" og "kunnskapssamfunnet". Hennes eksempel er klimapolitikk og hvor kortsiktige vi er på det området, men hun går langt videre enn det også. Det er ikke vanskelig å være enig med henne.

Det får meg også til å tenke på en fortelling som har fulgt meg helt siden jeg leste den første gang som 17-18-åring. Den unge kongen hadde en drøm der Gud bad ham om å ønske seg hva han ville. Han måtte gå noen runder med seg selv. Skal jeg ønske meg en tilværelse som en aksjemegler eller Hollywood-skuespiller med overflod av penger? Eller vil jeg heller ha berømmelse som en fotballspiller eller landets beste blogger? Til å være en ungdom overrasket han med heller å be om evne til å dømme sitt folk så han kunne skille mellom godt og ondt.

Da svarte Gud på en like overraskende måte. Fordi han ba om klokskap, og ikke om rikdom og berømmelse skulle han få det han hadde bedt om, et hjerte som var så vist og forstandig at han alltid ville bli husket for det. Men han skulle også få det han ikke hadde bedt om, både rikdom og ære.

Den jeg snakker om levde for snart 3000 år siden. Det er den israelske kongen Salomo, han som jødene kaller Shlomoh, muslimene husker ham som Suleyman og i Etiopia har de hatt et kongehus helt opp til vår tid som har regnet seg som hans etterfølgere. Den første saken der hans enestående dømmekraft ble prøvet var i en kinkig barnefordelingssak (les 1. Kong 3 i Bibelen).

Witoszek har et poeng i at både for et menneske og for et samfunn er det bedre å trakte etter klokskap og visdom enn bare ren teknisk kunnskap og smarthet. Derfor er det ikke uten betydning hva slags idealer vi trekker fram og hvem vi har som forbilder.