Det var den greske dikteren Arkhilokhos (7. århundre f.Kr.) som delte verden i to på denne måten. Siden er det blitt brukt til å karakterisere både forfattere, politikere og forskere, f.eks av Lars Roar Langslet i hans bok om Hamsun.
Freeman Dyson i boka "The Scientist as Rebel" er opptatt av forskjellige forskertyper og han sier at rever er slike som interesserer seg for det meste og hopper lett fra det ene til det andre. Pinnsvin derimot konsentrerer seg om noen få problemstillinger som de synes er fundamentale, og så gransker de dem i årevis. De fleste store oppdagelser gjøres av pinnsvin, de fleste små av rever. I sunn vitenskap trengs de begge, pinnsvin for å grave seg dypt ned i tingenes innerste natur, og rever for å utforske kompliserte sammenhenger.
Einstein, Freud og Darwin var pinnsvin, Richard Feynman en rev. Som regel er det pinnsvinene som får nobelpriser. Men noen ganger finnes det nok løse tråder i et fag som en rev kan ta fatt i, nøste opp og forene. Det kan være et spørsmål om timing. På den måten fikk også Feynman en nobelpris.
Einstein, Freud og Darwin var pinnsvin, Richard Feynman en rev. Som regel er det pinnsvinene som får nobelpriser. Men noen ganger finnes det nok løse tråder i et fag som en rev kan ta fatt i, nøste opp og forene. Det kan være et spørsmål om timing. På den måten fikk også Feynman en nobelpris.
Jeg fortalte denne historien på årets DML-dag (digitale medier i læring) her på UIO 14 juni. Mitt tema var blogging for forskningsformidling og for det formålet så er det nok en fordel å være interessert i å snuse litt rundt med mindre det man driver med er midt i medias fokus.
Bilde av rødrev ved Malene Thyssen fra Wikipedia Commons
.jpg){kind=link}