Du må se de fem planetene!

Bilde basert på NASA-bilde (Wikipedia)

Ingen som er interessert i vitenskapshistorie kan unngå å legge merke til den sentrale plassen som de fem planetene har hatt gjennom årtusenene. Etter min mening er det heller ikke nok bare å lese om dem i bøker, man må se dem selv med det blotte øye. Først ved å bruke flere sanser får man tak i noe av den fascinasjonen mennesker har hatt for dem gjennom historien. Derfor er det ingenting som kan erstatte en utendørs observasjon. Akkurat nå er det en gyllen sjanse til å se den flyktigste av dem, Merkur, i vest rett etter solnedgangen.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.

Historieløs sosialøkonom

Er det riktig at de er helt på jordet de som sier at Norge var et av Europas fattigste land for 100 år siden, et land som tjenestejenter og husmenn emigrerte fra?

I følge professor Ola Grytten ved NHH i Bergen lå Norge frem mot første verdenskrig omtrent på det vesteuropeiske snittet. Og på NRK sine sider sier historieprofessor Jan Eivind Myhre. "– Med de samme målene som han som samfunnsøkonom selv bruker, så var Norge for 100 år siden ett av de rikeste landene i Europa og verden"

Vakre formler

I all fysikk er det et poeng at formlene skal beskrive virkeligheten best mulig. Men hvis det er flere teorier å velge mellom så er det en slags stilltiende enighet om at da skal man velge den vakreste og enkleste teorien. Dette er ikke noe vi underviser spesielt mye om, det er akkurat som om det er noe som forskere tar med seg fra én generasjon til den neste.

Friskt pust fra antikken

Det er ikke så mye naturvitere pleier å bry seg om antikken. Aristoteles og Ptolemaios' verdensbilder og fysikk ble vi ferdig med på 15-1600-tallet, og det er vel bare matematikere som Pytagoras og Euklid som står igjen. Men i Aftenposten i dag slår Janne Haaland Matlary, professor på dette mangfoldige Universitetet i Oslo, et slag for karakterbygging gjennom det klassiske europeiske dannelsesprogram.

Pascal i Tvedestrand

Ingen sommer uten et besøk i bokbyen Tvedestrand. Her har de gjennom flere år tiltrukket seg interessante antikvariater av mange sjangre og årets markedsføring av Tvedestrand har fått med seg at både kronprinsfamilien og utenriksminister Støre har vært på besøk.

Er naturvitenskap Teorien om Alt?

Teorien om Alt, den som skal beskrive alt fra det minste i atomkjernene til det kosmiske, er noe fysikerne har lett etter lenge. På det mer filosofiske planet er det endel forskere som mener at vitenskap, som regel begrenset til naturvitenskap, er en slik Teori om Alt som skal kunne beskrive og forstå ikke bare fysikkens krefter, men alle deler av livet.

Jeg tar fram dette fordi min kollega Nils Chr. Stenseth på forskning.no nettopp har fremhevet PZ Myers sin blogg som forbilde for vitenskapsformidling. Da jeg gikk inn på den bloggen var det første jeg fant hans glede over å se en gigantisk og ganske heslig statue brenne opp utenfor en kirke. Sammenhengen mellom dette og en biologs vitenskapsformidling er uklar for meg, men med en god porsjon velvilje så kan jeg se at det kan ha å gjøre med en særamerikansk debatt om evolusjon.

Norske bøker om Gud og vitenskap

Anmeldelse skrevet i 1999 av:

• Nathan Aviezer, I begynnelsen: Bibelens skapelsesberetning og vitenskapen, Oversatt av et team ledet av Harald Ådland, Lunde, 1999.
• Jens Gabriel Hauge, Gud og naturen: Om vitenskap og kristen tro, Genesis, 1999.

Vitenskapsrevolusjonen på 1700-tallet kan bare sammenlignes med kristendommens gjennombrudd når det gjelder påvirkning på vårt samfunn. Forholdet mellom de to har da også vekslet mellom konflikt, uavhengighet, dialog og harmonisering. Det er sjelden dette diskuteres på norsk og derfor er det litt av en begivenhet at det i år er kommet to bøker om dette.

Begge to er forsøk på en harmonisering og starter med å påpeke at en bokstavelig lesning av Bibelens skapelsesberetning ser ut til å være i konflikt med gjeldende vitenskap. Men der Aviezer bruker boka si til å få fram at det i virkeligheten er et bemerkelsesverdig samsvar, understreker Hauge at svært lite av Bibelen må leses bokstavelig.