Jeg tar fram dette fordi min kollega Nils Chr. Stenseth på forskning.no nettopp har fremhevet PZ Myers sin blogg som forbilde for vitenskapsformidling. Da jeg gikk inn på den bloggen var det første jeg fant hans glede over å se en gigantisk og ganske heslig statue brenne opp utenfor en kirke. Sammenhengen mellom dette og en biologs vitenskapsformidling er uklar for meg, men med en god porsjon velvilje så kan jeg se at det kan ha å gjøre med en særamerikansk debatt om evolusjon.
Selv om han skriver godt og til tider underholdende og bloggen er prisbelønnet, så var det for mye kampanje mot alt det PZ Myers ikke liker og som ikke passer inn i hans Teori om Alt til at jeg falt for hans form for formidling.
To fysikere med evne til å sette sitt fag i perspektiv har en litt annen og mindre ambisiøs holdning til Teorien om Alt. Akkurat nå leser jeg The Feynman lectures on Physics og der sier Nobelprisvinneren Richard Feynman:
”Vi må forøvrig gjøre det klart fra begynnelsen at dersom noe ikke er naturvitenskap er det ikke nødvendigvis dårlig. For eksempel er ikke kjærlighet naturvitenskap. Så hvis noe blir sagt ikke å være vitenskap betyr det ikke at det er noe galt med det, det betyr bare at det ikke er vitenskap.” (vol 1, lecture 3).
Freeman Dyson utdyper det mer:
“Det finnes to motsatte synspunkter når det gjelder betydningen av vitenskap i menneskelig forståelse. På den ene siden er det reduksjonistiske synet, det som mener at all kunnskap fra fysikk og kjemi til psykologi, filosofi, sosiologi, historie, etikk og religion kan reduseres til naturvitenskap. Det som ikke kan reduseres til naturvitenskap er ikke kunnskap. ...
På den andre siden er det tradisjonelle synet, at kunnskap kommer fra mange uavhengige kilder og at naturvitenskap bare er én av dem. Kunnskap om godt og ondt, kunnskap om nåde og skjønnhet, kunnskap om etiske og kunstneriske verdier, kunnskap om menneskets natur fra historie og litteratur eller fra nære bekjentskap med familie og venner, kunnskap som stammer fra meditasjon eller fra religion, alle er de kilder til kunnskap som står side om side med naturvitenskap. Dette er deler av en menneskelig arv som er eldre enn naturvitenskap og kanskje mer varig. De fleste mener noe som ligger mellom de to ytterpunktene. ... Jeg er nær det tradisjonelle synet.” (kap 27 i The Scientist as Rebel).
Det var en tid da en forsker som Laplace (1749 - 1827) mente han kunne forutsi all fremtid ved hjelp av fysikkens lover. Det er det få som tror lenger, kvantemekanikk og kaosteori har satt en slutt for det. Men i dag kan det se ut som om det er biologer som har lettest for å sette likhetstegn mellom vitenskap og Teorien om Alt.
Dette er vel grunnen til at jeg ikke har sansen for Stenseths anbefaling. Vi står antageligvis for langt fra hverandre når det gjelder troen på om naturvitenskap kan forklare alt.
[Mine oversettelser av Feynman og Freemans tekster. Bilde fra Wikipedia Commons.]
