Nei, ikke Pasteur

Kristne er så glad for å høre om kjente naturforskere som støtter den kristne troen at vi har lett for å falle for vandrehistorier og sitater som ikke lar seg spore tilbake til personen de sies å komme fra. 

Når jeg snakker om dette viser jeg noen ganger en liste over personer en skal være forsiktig med eller absolutt ikke skal tillegge en kristen tro. Den er vist her.  

Min liste nevner Louis Pasteur. En kan finne sitater som tillegges ham om at han knelte og ba, eller at han forklarer skaperverket med Gud, som regel uten kildehenvisning. Antageligvis fordi det ikke er noen god kilde.

Vi trenger å lære av ateisten Tim O'Neill som har startet web-siden "History for Atheists" der han advarer mot misbruk av historien. Hans liste over 13 myter er vel verdt å lese. Og så må kristne passe på ikke å falle for egne myter.

De underlige relikviene

Merete Thomassen skriver så godt i Vårt Land 25.10.2022 om sin beundring i møte med katolikkenes ærefrykt for det bevarte hodet av Katarina av Siena i kirken San Domenico. Hun er betatt av en kristen tradisjon som ikke er så knusktørr og snusfornuftig som den lutherske og som forholder seg til de materielle sidene ved den kristne troen og praksisen. 

Jeg opplevde noe lignende i sommer på Patmos i møte med den gresk ortodokse kirken på stedet der Johannes fikk sin åpenbaring. Også vi protestanter har jo en tro på at en levende Gud kan gjøre mirakler, men her møter vi også en tro på at relikvier skal kunne kanalisere Guds kraft på en spesiell måte.

Midt på dagen

Overraskende og hyggelig å bli intervjuet av Hanna Elisabeth Johansen i programmet "Midt på dagen" i mai. Trykk på bildet for å se (8 minutter):

Årsaken bak alt

– Gud har gitt oss to «bøker»: Nåden, som Bibelen forteller om, og naturen, som vi lærer om gjennom vitenskapen. At det er noen konflikt mellom de to, er bare innbilning, mener fysiker Sverre Holm.

Stine Frimann og fotograf Haakon Sand hadde et langt og hyggelig intervju med meg før sommerferien. Det kom i Frelsesarmeens ukentlige tidskrift Krigsropet nr. 33-2022 og er nå på nettet. Det som var ekstra hyggelig var at Stine Frimann var så godt forberedt og dermed gikk samtalen dypere enn den ofte gjør i slike intervju.

The Pseudoscience of Fundamental Physics

(First published in 2017 on the website of Mentsch magazine)

Among today’s physicists, Stephen Hawking is arguably one of the better known. I sometimes ask friends and colleagues why he hasn’t yet been awarded a Nobel Prize? Most people are at loss to respond.

The answer is related to the three pillars which have been the hallmark of science since the early 17th century:

(i) development of theoretical models,

(ii) expression of these models with mathematics,

(iii) verification by observation. 

But today the third pillar is under threat, the principle of verification by observation. 

Opplag 2 er ute!

Nå er "Den innbilte konflikten" ute i 2. opplag. Jeg er overveldet over mottagelsen boken har fått og over alle de som har gitt seg i kast med å lese den.

Opplag 2 har noen få endringer, da noen mindre feil er rettet opp. De kan finnes her.

En innbilt eller en virkelig konflikt?

Svar på Kjell Tveters debattinnlegg som er vist i bildet ved siden av. Publisert i Dagen 3. mai 2022.

Det har visst falt noen tungt for brystet at det går an å skrive en bok om naturvitenskap og Gud med en så lettvint tittel som «Den innbilte konflikten». 

Temaet er stort og komplisert og har en historie som strekker seg over mange hundre år. Slagordpregede svar i et debattinnlegg opplyser ikke særlig mye. 

Vi har et bud om å elske Herren med alt vi har inkludert all vår forstand. Det å skrive en bok som gjør rede for historien og drøfter de forskjellige posisjonene mot hverandre, og å gi solide argumenter er min måte å etterleve dette budet på. Mitt kall er også å skape fred mellom ulike fraksjoner.

Hvor sikker er kunnskapen?

Jeg skrev for noen dager siden om to former for vitenskapelig argumentasjon og hvordan bare en av dem kunne anvendes på Jesu oppstandelse.

Forskjellen mellom de to er lettest å få fram gjennom en historie. For mange år siden hadde jeg en diskusjon med Kristen Nygaard, en av opphavsmennene bak den objekt-orienterte metoden for programmering som brukes så mye nå over hele verden.

I en bisetning sa han at det måtte jo være forskjellige "skoler" i akustikk også. Med det mente han at det ville være forskjellige perspektiver på et fenomen. Noen ville velge den ene tolkningen og andre ville ha mer sans for den andre. 

Dette var en helt fremmed tanke for meg. Jeg hadde aldri vært borti den typen uenighet i den delen av akustikk som jeg har jobbet med, den fysikk-orienterte fysikalske akustikken.