Opplag 2 er ute!

Nå er "Den innbilte konflikten" ute i 2. opplag. Jeg er overveldet over mottagelsen boken har fått og over alle de som har gitt seg i kast med å lese den.

Opplag 2 har noen få endringer, da noen mindre feil er rettet opp. De kan finnes her.

En innbilt eller en virkelig konflikt?

Svar på Kjell Tveters debattinnlegg som er vist i bildet ved siden av. Publisert i Dagen 3. mai 2022.

Det har visst falt noen tungt for brystet at det går an å skrive en bok om naturvitenskap og Gud med en så lettvint tittel som «Den innbilte konflikten». 

Temaet er stort og komplisert og har en historie som strekker seg over mange hundre år. Slagordpregede svar i et debattinnlegg opplyser ikke særlig mye. 

Vi har et bud om å elske Herren med alt vi har inkludert all vår forstand. Det å skrive en bok som gjør rede for historien og drøfter de forskjellige posisjonene mot hverandre, og å gi solide argumenter er min måte å etterleve dette budet på. Mitt kall er også å skape fred mellom ulike fraksjoner.

Hvor sikker er kunnskapen?

Jeg skrev for noen dager siden om to former for vitenskapelig argumentasjon og hvordan bare en av dem kunne anvendes på Jesu oppstandelse.

Forskjellen mellom de to er lettest å få fram gjennom en historie. For mange år siden hadde jeg en diskusjon med Kristen Nygaard, en av opphavsmennene bak den objekt-orienterte metoden for programmering som brukes så mye nå over hele verden.

I en bisetning sa han at det måtte jo være forskjellige "skoler" i akustikk også. Med det mente han at det ville være forskjellige perspektiver på et fenomen. Noen ville velge den ene tolkningen og andre ville ha mer sans for den andre. 

Dette var en helt fremmed tanke for meg. Jeg hadde aldri vært borti den typen uenighet i den delen av akustikk som jeg har jobbet med, den fysikk-orienterte fysikalske akustikken.

Kan det bevises?

Trekant på en kule og i et plan. Wikipedia

Jesu oppstandelse fra de døde etter tre dager er noe som er ganske spektakulært å påstå. Kan en slik oppstandelse i det hele tatt bevises? 

Mange vil svare nei, men når jeg hører det savner jeg at det presiseres hva som egentlig menes med «bevis». 

For i stedet kan de si at vi må heller «tro», et omtrent like ubestemmelig begrep som heller ikke blir presisert nærmere. Det kan ende opp med en motsetning mellom «bevis» og «tro», der det i verste fall vil handle om en «blind tro» uten forankring i virkeligheten.

Jeg tror vi er for preget av en vitenskapelig tankegang når vi tenker slik om bevis. Det er en ubevisst refleks hos oss siden den naturvitenskapelige tankemåten er så dominerende. 

Kvasivitenskap og obskur teologi

Svar på debatttinnlegget til Johannes Kleppa, Evolusjonslæra og Gud, Dagen 16.3.2022.

Da jeg skrev «Den innbilte konflikten» ville jeg ta fatt i mytene som finnes i grenselandet mellom den kristne troen og naturvitenskapen. Det er en myte at middelalderen var mørk og antivitenskapelig, når det motsatte er tilfelle. 

Det er også en myte at kirken sto mot vitenskapen under konflikten med Galileo Galilei, når det i stor grad dreide seg om Galileis bibelutleggelse i møte med ny vitenskapelig kunnskap.  Derfor er Bibelens tale om solen som står opp, selv om det er jorden som beveger seg, og som Johannes Kleppa kaller «banalt» 16.3.2022 så sentralt for hva Galilei ble dømt for i 1633. 

Men det er myter i kristne kretser også. En av grunnene til at så mange bøker om evolusjon skrevet fra et kristent ståsted ikke blir tatt seriøst er at de blander sammen livets evolusjon med livets begynnelse. 

- Skaperen og naturvitenskapen

Min bok er anmeldt i Frelsesarmeens organ Krigsropet, nr 10, 2022. Krigsropet er Norges eldste ukeblad og kommer ut i et opplag på ca. 5000. Anmelder er Jan Risan, som er landsleder for Frelsesarmeen i Danmark. Han har en interessant bakgrunn i og med at han også er sivilingeniør i industriell matematikk fra NTNU.

Dette er en positiv anmeldelse som starter slik:

Det har blitt skrevet mange bøker om naturvitenskap og kristendom, med svært forskjellige vinklinger, motiver og kvalitet. Sverre Holm er tydelig med sitt formål allerede i sin boktittel. Han ser ingen konflikt mellom naturvitenskap og troen på at det finnes en Gud. Sverre Holm er professor i fysikk ved Universitet i Oslo, noe som gir gir ham legitimitet til å si noe om naturvitenskap. At han som anerkjent fysiker, blant annet er med i panelet på det almennvitenskapelige NRK-programmet «Abels tårn» bekrefter dette. Han er også kristen og er tydelig på at Bibelen er en av Guds «to bøker». Den andre boken er «naturen og skaperverket».

og konkluderer med dette:

For den som er interessert i naturvitenskap generelt, og samfunnets og kirkens forhold til vitenskapelige oppdagelser og ny kunnskap, er boken både overkommelig, godt systematisert og interessant. De 333 sidene er spekket med henvisninger, noter og fakta, samtidig som det bør være mulig for lesere uten spesiell fagkompetanse å forstå og glede seg over ufattelig store fagområder og eksistensielle spørsmål.

Sannsynligvis kan ikke ny-darwinismen forklare alt

Jeg er positivt overrasket over all oppmerksomhet min bok «Den innbilte konflikten» har fått. Johannes Kleppa i Dagen 1.3.2022 sier jeg presenterer «ei imponerande oversikt og innsikt når det gjeld naturvitskap og filosofi». Jeg er også glad for at han sier boken har «mykje og godt om problemstillinga rundt «bevissthet», som ikkje kan forklarast ved naturvitskap eller på materialistisk måte.»

Hovedpoenget til Kleppa er likevel at han undrer seg over at det er om å gjøre å tone ned konflikten selv hos de som definerer seg som teologisk konservative og forpliktet på Bibelen. Dessuten synes han at den "evolusjonsforståinga som Holm gjer seg til talsmann for, er uhyre sjeldan i fagmiljøa ...". Det gir meg en mulighet til å forklare hva boken sier om dette.

Populærlitteratur vs. akademisk litteratur: Den innbilte konflikten

Knut Alfsvåg anmeldte min bok «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud», 1.02.2022, og jeg er glad for at han sier det er «mye positivt å si om Holms bok» og at jeg er en «kyndig guide gjennom vitenskapen og vitenskapshistorien». Likevel sitter nok en leser igjen med inntrykket at Alsvåg ikke har særlig sympati for bokens prosjekt. Blant annet synes han at målgruppen er uklar. Han kan godt ha et poeng i det, men Alfsvåg synes å ha valgt å anmelde boken som om den er et bidrag til idehistorien. Han skriver nemlig: