Synet på Det gamle testamente

I avisen Dagen, 23. januar 2019

Kjell J. Tveter liker ikke at 1 Mos 1-11 leses billedlig (Dagen 21.1.2019). Han kan ha tenkt på de som sier dette:

Hvem, av de som har noen som helst slags forståelse, vil anta at den første, andre og tredje dag samt morgen og kveld, eksisterte uten sol, måne og stjerner, eller at den første dag var uten en himmel? Og hvem er så dum å tro at Gud, akkurat som en bonde, bokstavelig talt plantet et paradis i Eden, et sted der i Østen, og plasserte et livets tre i den som var både synlig og noe som kunne berøres og at hvis man satte tennene inn i dets frukt så ville de få liv? Og at man ble en deltaker i godt og ondt ved å tygge på det som ble tatt fra treet? Og at når Gud sies å spasere i paradis om kvelden og at Adam gjemte seg under et tre, så antar jeg at ikke noen tviler på at disse tingene antyder visse mysterier, og at historien bare har skjedd billedlig, og ikke i virkeligheten.

Er det skrevet av en som vil snakke nedsettende om skapelsesberetningen? Eller av en liberal teolog? 

Nei, det er skrevet av en av oldkirkens fremste teologer, Origenes, og står i hans bok «Om de første prinsipper, IV» fra en gang før år 231. Han levde fra 185-254, kom fra Egypt og måtte lide flere års fengsel og tortur for sin tro. Han æres av alle tradisjonelle kirkesamfunn, selv om han også var omstridt (men ikke om dette temaet). Andre kirkefedre som Augustin sa noe lignende.

Det har vært toleranse for flere syn på 1 Mos 1-11 gjennom tidene, fra det allegoriske som hos Origenes, til det bokstavelige. Men det er bare i vår tid at det siste er blitt gjort til en test på bibeltroskap. Det er nettopp kirke- og vitenskapshistorien som gir et grunnlag for den spennende diskusjonen om alt det ved dagens vitenskap som er forenlig med en klassisk kristen tro. Det peker også på det som må avvises, som naturalisme og evolusjonisme. Dette var temaer jeg tok opp i et seminar på Lagets Studentforum nå i januar.

Det er ikke urimelig å tenke at den bokstavelige lesningen av disse kapitlene er en frukt av opplysningstidens påvirkning på oss. Den sniker seg inn og gjør at vi tror at sannhet bare finnes i vitenskapelige og historiske fakta. Bilder og lignelser får mindre verdi. Det er jo med en viss ironi at jeg, som har arbeidet hele mitt liv innenfor naturvitenskap, sier at vi er altfor fokusert på slike harde fakta. Vi får et fattigslig syn både på teologien og på tilværelsen av denne ensidigheten.

Etterord:

Det kom endel kommentarer til dette innlegget. De gikk på at Origenes' lesning ikke hadde grunnlag i Bibelen selv, men skyldtes platonsk påvirkning. Dessuten at Origenes hadde hatt sine motstandere i oldkirken som bl.a. Augustin samt Luther og Tyndale omkring reformasjonstiden. Interessant er det også at ungjords-kreasjonisten Sarfati som har en gjennomgang av hva oldkirkens teologer sa om jordens alder i sin bok Refuting Compromise: A Biblical and Scientific Refutation of Progressive Creationism, 2004/2014, Creation Book Publishers, avskriver Origenes på noen få linjer med å si at han var på grensen til å være en vranglærer og at hans krets fra Aleksandria leste mer allegorier inn i Skriften enn selv konservative troende som tror på en gammel jord gjør i dag.

Peter Halldorf derimot kaller Origenes "en av verdens største tenkere og teologer" i sin bok fra 2001 (21 kirkefedre, Luther Forlag, 2001) som vist i bildet her. Han sier til og med at "blant de første århundrenes åndelige lærere står Origenes i en klasse for seg." Riktignok sier han også at han kan ha gått "et steg for langt i syntesen mellom gresk filosofi og kristen tro." På tross av dette tror jeg Origenes synspunkter er vel verdt å høre på, selv om de ikke nødvendigvis representerer siste ord om en sak.