Den første gruppen av mine medtroende bør høre på hva Augustin (354-430) i sin tid skrev:
Vanligvis vet selv en ikke-kristen noe om jorden, himmelen, og de andre elementene i verden, om bevegelse og banen til stjernene og også deres størrelse og relative posisjoner. Videre vet han noe om de forutsigbare formørkelser av solen og månen, sykluser av år og årstider, om dyr, busker, steiner, og så videre, og denne kunnskapen regner han som sikker ut fra fornuft og erfaring.
Nå er det en skammelig og farlig ting for en vantro å høre en kristen, idet han tilsynelatende legger ut den Hellige Skrift, snakke tull på disse områdene. Vi bør gjøre hva vi kan for å forhindre en slik pinlig situasjon, hvor folk ser en slik uvitenhet hos en kristen og ler foraktelig av det. (Min oversettelse)
Det vil jo heller ikke skade om den enøyde gruppen av mine kollegaer også skjønner at selv om verktøyet deres er en hammer så betyr ikke det alt kan fikses med en hammer.
Jeg skal holde dette foredraget som hovedsaklig henvender seg til troende senere denne uka:
Forholdet kristen tenkning – vitenskap. En vitenskapshistorisk oversikt.
(NLA Høgskolen, Bergen 14.2.2013)Mange i dag ser på naturvitenskap som en motsetning til tro på en skaper. Det er riktig at forholdet mellom de to har vært spenningsfylt, men som regel har dette vært et kreativt spenningsforhold snarere enn et konfliktfylt forhold. Det kan man se ved å se på troende forskere gjennom historien og helt opp til vår tid. Jeg vil også gå gjennom trekk ved vitenskapshistorien fra middelalderen og opp til vår tid og særlig legge vekt på betydningen av metodisk materialisme, noe som står i motsetning til filosofisk materialisme. Intelligent Design-bevegelsen kan forstås i lys av dette. I dag er det hovedsakelig tre måter å se på naturvitenskap i kristne kretser: Ung-jord kreasjonisme, progressiv kreasjonisme (gammel-jord kreasjonisme) og evolusjonistisk kreasjonisme (teistisk evolusjon). De kan forstås som enten å stå i konflikt med naturvitenskap eller ved at man fortsetter tradisjonen med et kreativt spenningsforhold der tro og vitenskap utfyller hverandre.