Hjertets og fornuftens vei hos Pascal

Fra Dagen.no

Blaise Pascal ble både kjent som naturforsker og for å ha etterlatt seg «Tanker» i løpet av sitt korte liv. I år er det 400 år siden han ble født og hans ideer om hjertets og fornuftens eller intuisjonens og matematikkens vei viser seg fortsatt å sette ord på manges vei fram til en kristen tro.

Han sier at «hjertet har sin orden, fornuften har sin, som består i grunnprinsipper og bevisførsel. Hjertets orden er annerledes. Vi kan ikke bevise at vi har krav på kjærlighet ved å gi en ordnet fremstilling av kjærlighetens årsaker. Det ville være latterlig. Jesus Kristus og Paulus følger kjærlighetens orden, ikke fornuftens, for de ville oppildne, ikke belære.» (Hall Bjørnstads oversettelse). 

Det er et tent hjerte, ikke sprenglærdhet, som er nerven i troen. I bunnen ligger noen ransakende spørsmål: «Hvis vi ikke innser at vi er fulle av hovmod, ærgjerrighet, jordisk begjær, svakhet, elendighet og urettferdighet, er vi virkelig blinde.» og «Hva annet enn aktelse kan vi da ha for en religion som kjenner menneskets mangler så godt?» står det i et fragment i «Tanker om kristendommens sannhet».

Spørsmålene leder til en søken som den Erik Varden beskriver i boken «Lengsel er mitt vesen». I møte med et offer fra 2. verdenskrig forsto han «at verden var et truende sted; at menneskelivet bar i seg et umåtelig potensial for lidelse.» og «at dette tunge jeg bar med meg inn i ungdommen, var grunnleggende sett en sannhetssøken». Så ble det skjønnheten i klassisk musikk som ledet ham til Kristus.

For meg var det møtet med psykisk sykdom i oppveksten som åpnet mine øyne for hva som ligger i mennesket. Gode venners deling fra Bibelen hjalp meg til å se at den hadde den mest realistiske beskrivelsen av mennesket jeg noen gang hadde møtt, både godt og ondt på samme tid. Etter hvert ble den kristne forståelsen attraktiv og overskygget alt annet som sannhet. 

Hos Pascal var det ingen konflikt mellom vitenskap og tro og han traff også godt med sine ideer om luftens tyngde. Trykk måles i dag i Pascal, enten det gjelder værvarsel eller lydtrykk. Mange har hørt om den vitenskapelige metoden for å teste en hypotese. Pascal setter også ord på prosessen der hypoteser oppstår, der intuisjonen eller hjertet ser sammenhenger. Det er i dette kreative idestadiet at naturvitenskap virkelig blir spennende.

Men Pascal er ikke så ensidig at han avskriver fornuften: «Troen er forskjellig fra beviset. Beviset er menneskelig, troen er en gave fra Gud. Dette er den tro som Gud legger i hjertet, og som beviset ofte er et redskap for.» Det handler altså ikke bare om en følelsesmessig «tro på troen», for den kristne anskuelsen står trygt på en logisk og filosofisk grunn også.

Pascals tilnærming til troen er altså fortsatt aktuell. Det handler om å vise at det han kaller religionen «1) ikke strider mot fornuften. Verd vår aktelse og respekt. 2) Videre vise at den fortjener vår kjærlighet, få de gode til å ønske den var sann, 3) og deretter vise at den er sann.»

I Pascals egen forklaring sier han det først handler om at den kristne troen er verdt vår respekt da den forstår menneskenaturen til bunns. Deretter er den attraktiv, full av skjønnhet og peker mot det virkelig gode slik både Varden og jeg innså. Disse to griper vi først og fremst med hjertet. Til sist kommer fornuften og logikken inn. 

Det er nok ikke bare naturforskere som kan glemme at hjertet er så sentralt. Pascal har så rett i at mennesket er mye mer enn forstand, og det er jo noe vi bare vet når vi kjenner etter. I hjertet.

Utdrag fra et foredrag holdt i forbindelse med Pascals 400-års jubileum på Kristiansand filosofikafé Filosofen Pub, Kristiansand, 25. september 2023.

På Dagens nettside 29.9.2023