Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.
Men vi har jo alle hørt om de redde sjøfolkene om bord hos Kristoffer Columbus. De som var redd for å falle over jordas kant. Og den modige kapteinen som kjempet mot denne middelalderske fordommen. Beklager, men det er bare oppspinn. Antageligvis funnet på av Washington Irving (1783- 1859) som skrev en biografi om Kolumbus der dette har en fremtredende plass. Det passet så godt inn i den tidens forestilling om middelalderens mørke.
Det ble også fremmet med tyngde av Andrew Dickson White i boka “The Warfare of Science with Theology” (1896) som et eksempel på hvordan kirken skal ha motarbeidet vitenskapen. Denne boka nevnes ofte i moderne bøker om vitenskapshistorie som et eksempel på hvordan historien ikke skal skrives. Ingen tar dens vitenskapssyn seriøst lenger, i hvertfall ikke i fagkretser. Den er således nevnt og avskrevet både hos Cohen, The Scientific Revolution, A Historiographical Inquiry (1994), Lindberg, The Beginnings of Western Science (2010) og Hannam, The Genesis of Science (2011). White var med på å stifte Cornell universitet og vi har heldigvis grunn til å tro at dette universitetet senere er blitt bedre på vitenskap enn sin grunnlegger.
Når det gjelder det faktiske så argumenterte allerede Aristoteles for rund jord ut fra at man ser forskjellige stjerner på himmelen i Egypt og i Hellas. Eratosthenes anslo jordas diameter med kanskje så lite som 2% feil i år 240 f.Kr. Noen tror at denne kunnskapen ble tapt i middelalderen, men det stemmer ikke. Det norske Kongespeilet fra 1200-tallet argumenterer for en rund jord (les teksten her) og i Dantes (1265-1321) Guddommelige komedie er det selvsagt (se illustrasjon her).
Columbus’ misforståelse var at han stolte på Pierre D’Ailly (1350-1420), kardinal og ved Paris universitet. Han hadde skrevet om hvordan man kunne seile vestover for å nå India. Men han brukte målet til Ptolemaios (år 90-168) på 180.000 stadier i stedet for det til Erastosthenes (252.000 stadier). Det var jo kanskje ikke så rart, det var jo et nyere resultat. Globusen som er avbildet over har også for liten jord, og det gjør at Japan og India er mye nærmere vest-Europa enn man skulle tro. Columbus’ kopi av Pierre D’Aillys bok finnes fortsatt og til og med med Columbus' egne notater i. Dette studiet hadde gjort ham overbevist om at India lå 4000 km vest for Spanias vestkyst, akkurat der Karibien ligger.
Vi forventer oss mer av universitetene enn at noen der forteller oss ting som at "jorden ikke er flat", mye mer.
Illustrasjon: Wikipedia Commons ved Alexander Franke (Ossiostborn)
