Tid for kalenderreform?

Kalender for desember 2011 - slik
den vil bli for alle desembermåneder
etter dette forslaget

Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år.

Det som trigget denne bloggposten er at jeg leste artikkelen "Proposed New Calendar Would Make Time Rational" basert på et tweet fra Espen Andersen 30.12. Forslaget går ut på en syklus med to måneder á 30 dager og så en tredje måned med 31 dager. Det gir 364 dager pr år så med passende mellomrom legges det til en hel uke. Hver dato får samme dag.

Æresdoktorat til Richard Dawkins?

Richard Dawkins er en av vår tids mest feirede, men også mest kontroversielle forskere. Jeg synes professor Ola Didrik Saugstad også uttrykker min undring over at Dawkins skal få æresdoktorat når han skriver:

"Dawkins som forresten blir æresdoktor ved Universitetet i Oslo i neste uke, har etter min mening et fundamentalistisk forhold både til vitenskap og religion når han bruker argumenter fra naturvitenskapen for å motbevise Guds eksistens."

Alle forskere er ateister, eller?

Det er en utbredt tro at etter som vitenskapen går fremover så blir det mindre og mindre plass for religion. BBC-programmet om kristendom og vitenskap (NRK2, 23. mai) var i så måte ikke noe unntak.

Er du rev eller pinnsvin?

Reven kjenner mange knep. Pinnsvinet bare ett.

Det var den greske dikteren Arkhilokhos (7. århundre f.Kr.) som delte verden i to på denne måten. Siden er det blitt brukt til å karakterisere både forfattere, politikere og forskere, f.eks av Lars Roar Langslet i hans bok om Hamsun.

Klokskap, kunnskap og den unge kongen

Noen ganger misunner jeg mine kollegaer samfunnsviterne for at de får lov å bakse med de store spørsmålene. Ta for eksempel professor Nina Witoszek som 22.5.2011 tenker høyt i sin kronikk "Dumhetens Tidsalder" om forskjellen på et "klokere samfunn" og "kunnskapssamfunnet". Hennes eksempel er klimapolitikk og hvor kortsiktige vi er på det området, men hun går langt videre enn det også. Det er ikke vanskelig å være enig med henne.

Du må se de fem planetene!

Bilde basert på NASA-bilde (Wikipedia)

Ingen som er interessert i vitenskapshistorie kan unngå å legge merke til den sentrale plassen som de fem planetene har hatt gjennom årtusenene. Etter min mening er det heller ikke nok bare å lese om dem i bøker, man må se dem selv med det blotte øye. Først ved å bruke flere sanser får man tak i noe av den fascinasjonen mennesker har hatt for dem gjennom historien. Derfor er det ingenting som kan erstatte en utendørs observasjon. Akkurat nå er det en gyllen sjanse til å se den flyktigste av dem, Merkur, i vest rett etter solnedgangen.

Jorda har lenge vært flat på Blindern

Hva slags oppfatninger har våre bachelor-studenter om teknologi, vitenskap og historie? Vi gjorde en uformell undersøkelse i høst i ett av våre 3000-kurs. Av de 16 svarene var endel av dem interessante og ganske overraskende.

Det var flervalgsspørsmål, og meningen var å dekke den nære historie i informatikkfaget, men også bredere naturvitenskapelige temaer. I første kategori var det f.eks spørsmål om når den første datamusa ble laget og når CD-en kom, og i andre kategori når Einsteins E=mc2 formel ble publisert og når det var anerkjent at jorda er rund.

Historieløs sosialøkonom

Er det riktig at de er helt på jordet de som sier at Norge var et av Europas fattigste land for 100 år siden, et land som tjenestejenter og husmenn emigrerte fra?

I følge professor Ola Grytten ved NHH i Bergen lå Norge frem mot første verdenskrig omtrent på det vesteuropeiske snittet. Og på NRK sine sider sier historieprofessor Jan Eivind Myhre. "– Med de samme målene som han som samfunnsøkonom selv bruker, så var Norge for 100 år siden ett av de rikeste landene i Europa og verden"