Populærlitteratur vs. akademisk litteratur: Den innbilte konflikten

Knut Alfsvåg anmeldte min bok «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud», 1.02.2022, og jeg er glad for at han sier det er «mye positivt å si om Holms bok» og at jeg er en «kyndig guide gjennom vitenskapen og vitenskapshistorien». Likevel sitter nok en leser igjen med inntrykket at Alsvåg ikke har særlig sympati for bokens prosjekt. Blant annet synes han at målgruppen er uklar. Han kan godt ha et poeng i det, men Alfsvåg synes å ha valgt å anmelde boken som om den er et bidrag til idehistorien. Han skriver nemlig:

Hensikter i naturen: teleologi

"logos" og "telos", lære og mål

Kan hensikter i naturen, eller noens intensjon, studeres med naturvitenskap? Nei, sier noen, mens andre sier at biologi og evolusjon nettopp viser at det ikke finnes noen slike hensikter bak naturen. De siste sier vel da egentlig at hensikter kan studeres, men siden vi ikke finner noen, eksisterer de ikke. Noen mener også at intelligens, og dermed intensjon, kan finnes i de mest komplekse delene av naturen.

Det handler her om teleologi, som er en av Aristotles fire forklaringer for ethvert fenomen ved siden av den materielle forklaringen, formårsaken og den effektive forklaringen. Teleologi handler om "hva noe er for" og kommer fra gresk "telos" som betyr mål og "logos" som betyr lære. Det handler altså om hensikt eller intensjon. Dette er et ganske komplisert begrep som det har vært tenkt og skrevet mye om gjennom historien.

- Er sterk når han drar inn sin egen ekspertise

Utsyn, Misjonssambandets magasin, har en kort og positiv anmeldelse av min bok i første nummer i 2022. Hans Christian Bergsjø karakteriserer boken med ord som:

• Nye ting å oppdage, selv for en som er kjent med tematikken
• For en "fersk" leser kan boken være noe tunglest
• For begge grupper, en fantastisk innføring i tematikken
• Holm er sterk når han drar inn sin egen ekspertise for å peke på kompleksiteten i moderne naturvitenskap, men også dens begrensninger
• En nyvinning å få bredere innsikt i teologiens rolle - som vitenskap - i middelalderen
• Intet mindre enn flott at en kristen fysikkprofessor skriver om dette på norsk

Dette er vel hva en kan kalle en anbefaling!

Meningsløs diskusjon om detaljer i biologi

Jürgen Klopp. Bilde fra Wikipedia

Debattinnlegg i Dagen 26. januar 2022

På direkte spørsmål svarte Jürgen Klopp at det er helt irrelevant hva en fotballmanager, selv om han skulle ha aldri så stor suksess, måtte mene om Corona-viruset. På samme måte anser jeg det som meningsløst for oss som ikke er biologer å forsøke å tolke detaljerte observasjoner og teorier i biologi. 

Det er første del av svaret mitt på spørsmålet i Axel Saxes innlegg 18. januar om noen sannsynlighetsberegninger fra 2004 som tilsynelatende skal slå bena under standard vitenskap. Ingen av oss har vel noen erfaring med artikkelens tema og vi kan knapt annet enn å konstatere at i løpet av de 17 årene som er gått har andre forskere stilt spørsmålstegn ved artikkelens forutsetninger.

Tre måter å forholde seg til evolusjon på

Mange kristne har problemer med tilfeldighetene i evolusjonsteorien. Det er fordi materialister bruker dem til å si at det ikke finnes noen hensikt med naturen og dette kommer jo i konflikt med ideen om at vi er skapt i Guds bilde. Axel Saxes innlegg i Dagen 6 januar gir et slikt eksempel på konflikt, da han støtter de som mener å ha vist at en kan utelukke «at tilfeldige mutasjoner kan være opphav til biologiske former og informasjon». Biologer flest trekker nok bare på skuldrene av slike enkeltstående «bevis» da de er overbevist om at ingenting i biologi gir mening unntatt i lys av evolusjon, som genetikeren Theodor Dobzhansky er kjent for å ha sagt. Han var forresten en kristen.

The Roots of Mathematics and Natural Laws. Materialism vs Theism

There is something mysterious about mathematics and how it is relevant in the natural sciences. Eugene Wigner in his paper "The Unreasonable Effectiveness of Mathematics in the Natural Sciences", which even has its own Wikipedia page, says that this is mysterious, it has no rational explanation, it is a miracle, and we don’t understand it. Despite this, mathematics was one of his main tools for the work he did to earn his Nobel prize for his contributions to the theory of the atomic nucleus and the elementary particles in 1963. 

- Kan naturvitenskap og kristendom forenes?

Bilde ved Hilde Lynnebakken, Fysisk Institutt, UiO

Det var en fin notis om boken min på Titan, nettavisen til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet her om dagen, der Hilde Lynnebakken starter slik:

Da John Lennox, professor i matematikk og vitenskapshistorie ved University of Oxford, for en tid tilbake holdt foredraget Why believe in God in a scientific world var biblioteket fylt til randen.

Denne høsten har Det norske teateret satt opp Gudspartikkelen, et stykke om nettopp tro og vitenskap.

Fem julegaveideer til de nysgjerrige og vitebegjærlige

Nettsiden til Titan starter med å si: "Livets opprinnelse, soppens utrolige verden, status for norsk natur og oppgjør med myter om vitenskap og tro. Vi snakker harde pakker under treet."

Og boken min er altså en av de fem. 

Titan er nettavisen til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Les artikkelen selv og se mer om forslagene.