11 april 2013

Når fanden og fysikeren leser Bibelen

Sammen med Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen, har jeg skrevet noe av det mest tverrvitenskapelige jeg noen gang har vært med på. Det ble trykket i spalten "Kort sagt" i Aftenposten 11. april 2013:

Fysikeren Skullerud går vel langt når han agerer bibelforsker 4. april. Han sier at om Abraham-fortellingen ikke er 100% historisk ramler enhver mulighet for tro på ’Abrahams Gud.’ Bibeltekstene ble skrevet ned fra 950 f.Kr. At de har kulturelle spor fra nedskriverens samtid utelukker ikke en historisk kjerne i Mosebøkenes fortellinger. At slike spor skulle umuliggjøre tro på Bibelens Gud, er langt fra klart.

05 mars 2013

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

26 februar 2013

Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

09 februar 2013

Hvorfor er jeg opptatt av forholdet naturvitenskap - kristen tro?

Jo, fordi jeg synes det er så trist at debatten om dette er så polarisert. Enten handler den om enøyde troende som leser Bibelen som en lærebok i naturvitenskap eller som ikke har forstått den naturvitenskapelige metode. Eller så domineres den av enøyde naturvitere som ikke klarer å se at det finnes noe annet enn det som kan beskrives naturvitenskapelig.

21 desember 2012

Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Mange i dag, teologer inkludert, har lett for bare å se på den som en konstruksjon for å gi Jesu fødsel større betydning. Men hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

12 oktober 2012

Gud og vitenskap på norsk


Her er minianmeldelser av fem bøker som handler om Gud/skaperen/tro - naturen/naturvitenskap:

  • Richard Dawkins: Gud, en vrangforestilling, 2006
  • Kjell Tveter: Livet - skapelse eller tilfeldighet? 2012
  • Jens Gabriel Hauge: Gud og naturen, om vitenskap og kristen tro, Genesis, 1999
  • Oskar Skarsaune: Skaper-koden, har moderne naturvitenskap knekket den? 2008
  • Espen Utaker (red): Tro og vitenskap. Sammenheng eller sammenstøt? Lunde 2006

14 august 2012

Seminar om vitenskap og tro i juli

Noe av det artigste jeg gjorde i sommer var å gi et 1,5 timers seminar sammen med min gode venn, lege Svein Wilvang. Vi var to for å dekke både den biologiske og den fysiske delen av naturvitenskap. Et tilhørerantall på opp mot 90 stk er 3-4 ganger mer enn det jeg vanligvis har på forelesing på universitetet.

31 desember 2011

Tid for kalenderreform?

Kalender for desember 2011 - slik
den vil bli for alle desembermåneder
etter dette forslaget
Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år.

Det som trigget denne bloggposten er at jeg leste artikkelen "Proposed New Calendar Would Make Time Rational" basert på et tweet fra Espen Andersen 30.12. Forslaget går ut på en syklus med to måneder á 30 dager og så en tredje måned med 31 dager. Det gir 364 dager pr år så med passende mellomrom legges det til en hel uke. Hver dato får samme dag.