Lars Levi Læstadius: En prests overraskende naturvitenskap

Svenske Lars Levi Læstadius (1800-1861) er neste person ut i prosjektet "Naturforskeres overraskende gudstro" med Sven Aasmundtveit. Akkurat med Læstadius er det kanskje riktigere å kalle det "Presters overraskende naturvitenskap".

Han har et titalls planter knyttet til sitt navn, bla. Læstadiusvalmuen på bildet. (Bilde: Christer T Johansson, Wikipedia)

Han står i tradisjonen fra andre prester-naturforskere som:

Er Gud og naturvitenskap uforenlige? En samtale - Snakk om tro

"Sverre Holm er ikke bare professor i fysikk, han er også lidenskapelig opptatt av hvordan kristen tro og vitenskap kan gå hand i hand. I denne episoden samtaler han med Kjetil Fyllingen om sitt seminar på Veritaskonferansen 2024. Det var basert på boka Den innbilte konflikten som forklarer hvordan kristen tro og naturvitenskap ofte blir satt opp mot hverandre, selv om mange store forskere gjennom historien selv hadde en sterk kristen overbevisning.

The eternal mystery of the world is its comprehensibility

Lecture at the University of South-Eastern Norway, Faculty of Technology, Natural Sciences and Maritime Sciences, Horten, Norway 24 May 2024.

For details see English blog.

The imagined conflict: On science and God

Last autumn, John Lennox, professor emeritus of mathematics at the University of Oxford, suggested I make an English version of my book from 2021.

For details, see English blog.

Thomas Aquinas' bønn før studium

Figur fra Pete Bowen

Ufattelige skaper,
du som i din rike visdom har utvalgt englenes kor
og gitt dem plass over alle himler i vidunderlig orden,
og som med den ypperste kunst har sammenføyet alle universets deler.

Måtte du, som er lysets og visdommens sanne kilde og høyeste opphav,
la en stråle av din klarhet skinne inn i mitt sinns mørke,
og drive bort syndens og uvitenhetens doble mørke som jeg ble født i.

Stanley Jaki og bruddet med antikkens vitenskap

Bilde fra Catholic Herald

Benediktinerprest, teolog, fysiker og filosof Stanley Jaki som døde i 2009 har skrevet et 50-talls bøker, mange om vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi. Han skrev komplisert og vanskelig, men hans tanker er dype og vel verdt å forsøke å forstå.

Et viktig poeng hos ham er at moderne naturvitenskap ikke var en fortsettelse av den greske, men et brudd med den, slik også Duhem sa. Når det gjelder kunst var nok renessansen en gjenoppdagelse av antikken, men slik var det ikke for naturvitenskap. For å forstå det sammenligner Jaki to forskjellige tankeverdener.

Newtons subtile teologi

General Scholium 1726,
fra Snobelen (2001)

Tillegget (General Scholium) som Newton la til Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica er en interessant, men også ganske mystisk tekst. Det kom først i 2. utgaven av Principia i 1713, og så i 3. utgaven i 1726 med noen tillegg og modifikasjoner. 

Det vanligste er å lese Newtons vitenskapsfilosofi ut av Scholium, f.eks der han sier at naturlovenes opphav er Gud. Altså at det ikke kan tenkes naturlover uten en lovgiver. Dette står i motsetning til den moderne ideen om naturlover som noe absolutt og urokkelig, men også noe som er ubegrunnet. Den moderne begrunnelsen er ikke annen enn rent nyttemessig, nemlig at det har vist seg å fungere. Det diskuterer jeg i kapittel 5 i "Den innbilte konflikten".

Den originale Principia fra 1687 hadde bare én direkte referanse til Gud og kun én referanse til Bibelen, noe som er mye mindre enn f.eks Charles Darwin hadde i Origin of Species (1859) slik jeg har skrevet om tidligere. Scholium bøter på inntrykket av at Principia kun er et sekulært verk og går mot en tendens i Newtons samtid til å bruke det som begrunnelse for et deistisk eller materialistisk syn på naturen.

Artikkel om Intelligent Design?

Hovedide i artikkelen: Hvordan "funksjonell
informasjon" kan måles fra protein

Avisen Dagen gjør et poeng ut av at professor og Intelligent Design-tilhenger Steinar Thorvaldsen har publisert en artikkel som er "knyttet til spørsmålet om naturen kan være designet" som Dagen sier i sin reportasje.

Når jeg leser artikkelen fra Thorvaldsen og Hössjer er det ikke mye spor av kontroversielt Intelligent Design (ID)-materiale i den.

ID så langt jeg skjønner sier i hvertfall tre ting: