The imagined conflict: On science and God

Last autumn, John Lennox, emeritus professor of mathematics at the University of Oxford, suggested I make an English version of my book from 2021, shown to the right. John has visited the University of Oslo several times (in 2018 and in 2024). 

The first step thas now been taken in the form of an initial draft. John also helped me find someone to go through it, and it has now been read through by a native speaker of British English who is himself an author of several books.

Here is the outline with page numbers from Word (A4 paper format):

Introduction                                                                        6
    God has arranged all things
    The big questions

1 God's two books                                                            14
    Does science make religion unnecessary?
    A faith to be proud of
    Too much to doubt and too little to believe
    Seven different perspectives

Thomas Aquinas' bønn før studium

Figur fra Pete Bowen

Ufattelige skaper,
du som i din rike visdom har utvalgt englenes kor
og gitt dem plass over alle himler i vidunderlig orden,
og som med den ypperste kunst har sammenføyet alle universets deler.

Måtte du, som er lysets og visdommens sanne kilde og høyeste opphav,
la en stråle av din klarhet skinne inn i mitt sinns mørke,
og drive bort syndens og uvitenhetens doble mørke som jeg ble født i.

Stanley Jaki og bruddet med antikkens vitenskap

Bilde fra Catholic Herald

Benediktinerprest, teolog, fysiker og filosof Stanley Jaki som døde i 2009 har skrevet et 50-talls bøker, mange om vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi. Han skrev komplisert og vanskelig, men hans tanker er dype og vel verdt å forsøke å forstå.

Et viktig poeng hos ham er at moderne naturvitenskap ikke var en fortsettelse av den greske, men et brudd med den, slik også Duhem sa. Når det gjelder kunst var nok renessansen en gjenoppdagelse av antikken, men slik var det ikke for naturvitenskap. For å forstå det sammenligner Jaki to forskjellige tankeverdener.

Newtons subtile teologi

General Scholium 1726,
fra Snobelen (2001)

Tillegget (General Scholium) som Newton la til Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica er en interessant, men også ganske mystisk tekst. Det kom først i 2. utgaven av Principia i 1713, og så i 3. utgaven i 1726 med noen tillegg og modifikasjoner. 

Det vanligste er å lese Newtons vitenskapsfilosofi ut av Scholium, f.eks der han sier at naturlovenes opphav er Gud. Altså at det ikke kan tenkes naturlover uten en lovgiver. Dette står i motsetning til den moderne ideen om naturlover som noe absolutt og urokkelig, men også noe som er ubegrunnet. Den moderne begrunnelsen er ikke annen enn rent nyttemessig, nemlig at det har vist seg å fungere. Det diskuterer jeg i kapittel 5 i "Den innbilte konflikten".

Den originale Principia fra 1687 hadde bare én direkte referanse til Gud og kun én referanse til Bibelen, noe som er mye mindre enn f.eks Charles Darwin hadde i Origin of Species (1859) slik jeg har skrevet om tidligere. Scholium bøter på inntrykket av at Principia kun er et sekulært verk og går mot en tendens i Newtons samtid til å bruke det som begrunnelse for et deistisk eller materialistisk syn på naturen.

Artikkel om Intelligent Design?

Hovedide i artikkelen: Hvordan "funksjonell
informasjon" kan måles fra protein

Avisen Dagen gjør et poeng ut av at professor og Intelligent Design-tilhenger Steinar Thorvaldsen har publisert en artikkel som er "knyttet til spørsmålet om naturen kan være designet" som Dagen sier i sin reportasje.

Når jeg leser artikkelen fra Thorvaldsen og Hössjer er det ikke mye spor av kontroversielt Intelligent Design (ID)-materiale i den.

ID så langt jeg skjønner sier i hvertfall tre ting:

Gudgitt tittel?

Da tittelen til boken Den innbilte konflikten "kom" til oss, opplevdes det nærmest som noe gudgitt. 

Derfor er det ekstra fint å se den brukt som overskrift og konklusjon i dette leserinnlegget av Bjørn Willoch. Han polemiserer med en, etter hans mening, naiv fremstilling i et leserinnlegg fra forfatterne av boken "Evig kjærlighet. Den evolusjonære historien".

Jeg liker bildet på skapelsen som Willoch angir. Stilt overfor mysteriet med universets lange historie på milliarder av år, kan Guds svar være så enkelt som at: "For meg var det bare en ukes jobb!"

 

Ten models for the solar system in the 1600's

Frontispiece of Riccioli's 1651 New
Almagest (Wikipedia)

In order to understand the debate around the Copernican heliocentric system and Galileo, it is important to understand the different alternatives that existed, once it was realized that the geocentric Ptolemaic system from antiquity no longer was correct. 

There were really three different classes of models:

• Geocentric - with the earth in the center and with roots in antiquity
• Geoheliocentric - with the earth in the center, and the sun orbiting the earth, but with most of the other planets orbiting the sun.
  If you don't understand why this class of models gained prominence in the first half of the 17th century, you cannot really understand the science of the Galileo conflict.
• Heliocentric - with the sun in the center, resembling our system today

And then there were variations of these. The ones I have identified are:

Hjertets og fornuftens vei hos Pascal

Fra Dagen.no

Blaise Pascal ble både kjent som naturforsker og for å ha etterlatt seg «Tanker» i løpet av sitt korte liv. I år er det 400 år siden han ble født og hans ideer om hjertets og fornuftens eller intuisjonens og matematikkens vei viser seg fortsatt å sette ord på manges vei fram til en kristen tro.

Han sier at «hjertet har sin orden, fornuften har sin, som består i grunnprinsipper og bevisførsel. Hjertets orden er annerledes. Vi kan ikke bevise at vi har krav på kjærlighet ved å gi en ordnet fremstilling av kjærlighetens årsaker. Det ville være latterlig. Jesus Kristus og Paulus følger kjærlighetens orden, ikke fornuftens, for de ville oppildne, ikke belære.» (Hall Bjørnstads oversettelse).