Den innbilte konflikten

Så fin presentasjon fra forlaget: 

"Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (UiO) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning hos studentene. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi. Den er også en solid dose oppmuntring til unge kristne om å satse på en vitenskapelig yrkesvei. Noe slikt er nemlig fullt ut mulig uten at du går på kompromiss med din tro!"

- Herrens gjerninger er store, alle som elsker dem, grunner på dem

James Clerk Maxwell (Wikipedia)

Skotten James Clerk Maxwell (1831-1879) kalles den største fysikeren mellom Newton og Einstein. Likevel er han mye mindre kjent enn dem. Einstein syntes Maxwell var så viktig at Maxwells teorier er nevnt allerede i første linje i Einsteins artikkel om relativitetsteori fra 1905. Det er tydelig fra Maxwells biografi at han hadde en levende og personlig kristen tro.

I fysikk er det å lage overordnede teorier, slike som forener fenomener som man trodde var helt forskjellige, et viktig anliggende. Newton hadde forent kreftene i himmelen og på jorden da han i 1687 sa at den tyngdekraften som gjør at et eple faller til jorden er den samme som den som gjør at planetene holder seg i bane rundt solen. Maxwells ligninger fra 1860-tallet sier at de fundamentale elektriske og magnetiske kreftene er to sider av samme sak. Dessuten viste han at det må eksistere en elektromagnetisk bølge som utbrer seg med 300 000 km pr sekund. Siden det var en hastighet som var kjent fra før i optikk, viste han dermed også at lys er en elektromagnetisk bølge. Slik forente han elektrisitet, magnetisme og optikk.

- Han tror Vitenskapens fe berørte pannen til et geni med tryllestav så teorien dukket fiks ferdig opp

Pierre Duhem (1861-1916). Bilde: Wikipedia

Sitatet er fra den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Hans oppdagelse av middelalderens vitenskap overrasket ham selv like mye som andre. Det ble grunnlag for det som kalles kontinuitetshypotesen i vitenskapshistorie. Det betyr at fremveksten av vitenskap på 15/1600-tallet ikke primært skyldtes noen djerve genier som plutselig fikk en ny innsikt. Det var ingen revolusjon, men en fortsettelse av middelalderens ukjente og glemte vitenskap.

Duhems funn gjorde at den anerkjente vitenskapshistorikeren Edward Grant kaller ham en pioner på middelalderens vitenskap og den som gjorde dette til et respektabelt forskningsfelt.

- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.:

- Denne verden kunne ikke oppstå fra noe annet enn den fullkomne frie viljen til Gud

William Blakes kritiske blikk på Newton, 1795.

Isaac Newton (1643-1727) ruver godt i vitenskapshistorien. Det er et tydelig skille før og etter hans bok «Philosophiae Naturalis Principia Mathematica» (Matematiske prinsipper for naturlig filosofi) fra 1687. Det er der han legger fram teorien om tyngdekraften som styrer alt fra steiner til planeter.

Newton som person er ikke enkel å plassere. Han er jo blitt gjort til selve symbolet på det rasjonelle univers, som er som en klokke som bare går av seg selv. Blakes bilde viser ham på bunnen av havet der han tegner diagrammer med en passer. Blakes kritiske blikk viser en Newton som var opphav til Opplysningstidens sterile vitenskapelige materialisme og dens deistiske bilde av Gud som en fjern skaper som ikke engasjerer seg lenger.

- I skaperverket ser jeg for mye til å kunne tvile og for lite til å kunne tro

Bilde fra Wikipedia

Blaise Pascal (1623-1662) var matematiker, fysiker, filosof og forfatter. Noen kjenner Pascal bare som naturforsker. Han fant ut av hva trykk og vakuum var og han var den første til å måle hvordan lufttrykket endrer seg med høyde over havet. Enheten for måling av trykk er derfor oppkalt etter ham. Normaltrykk i atmosfæren er 101 000 Pa og en behagelig samtale består av lyd med variasjoner i trykket på bittelille 0,02 Pa. Pascal kom også med viktige bidrag til sannsynlighetsregning og var en av de første til å lage en mekanisk kalkulator. 

Andre kjenner Pascal bare som forfatter og filosof. Han er mest kjent for sine Tanker, egentlig «Tanker om kristendommens sannhet». Det er et verk om teologi og filosofi og regnes som et av de mest elegant uttrykte verkene på fransk språk. Det var ikke fullført da han døde allerede som 39-åring. Det finnes derfor flere forskjellige utgaver av Tanker, ut fra hvordan forskjellige redaktører har tenkt om hva som kan ha vært Pascals ide om endelig rekkefølge.

Mary Anning og den første fiskeøglen

Mary Anning med hunden Tray som ikke
overlevde skredet, bilde: Wikipedia

Mary Anning (1799-1847) ble selv uten utdannelse en fremragende fossiljeger og paleontolog og hun var kjent for sin evne til å sette sammen beinrester til hele skjeletter. Omkring 1810 hadde Mary Anning sammen med broren Joseph funnet og satt sammen en av de første fiskeøglene (ichtyosaur), et fem meter langt forhistorisk krokodille-lignende skjelett som ble gravd ut av klippeveggen i Lyme Regis ved den engelske kanalkysten. De leverte hun til andre forskere, som William Buckland (1784-1856), uten å få så mye ære for det. 

I 1823 hadde Buckland skrevet en bok med den lange tittelen «Observasjoner av organiske rester som vitner om effekten av en universell flom». Poenget var å vise at Noahs flom i Bibelen kunne forklare funn han hadde gjort i England, kanskje ikke direkte, men i hvert fall i form av en stor flodbølge. 

- Guddommelig åpenbaring lærer oss ikke noe som vi like godt kan finne ut av selv

Georges Lemaître med prestedrakt og formler under
en forelesing ved universitetet i Louvain i Belgia.

Georges Lemaître (1894-1968) fant ut at universet utvider seg ved å løse Albert Einsteins relativitetsligninger. Det betyr at tid og rom utvider seg på samme måte som en ballong som blåses opp, og jo lenger noe er fra oss, jo fortere fjerner det seg. Noe lignende hadde russiske Aleksandr Friedmann funnet ut noen år tidligere, men Lemaître sammenholdt det med data om stjerners hastighet og avstand samt kom med det viktige forslaget om at utvidelsen måtte ha startet et sted. Dette kalte han et ur-atom og det skulle senere bli omtalt som Big Bang.