Ikke enten-eller, men både-og

"Verden trenger ingen skaper. Big Bang og evolusjon er forklaring nok," sier noen. Andre sier: "Jorda er bare noen få tusen år gammel og Noas flom forklarer fossilene". Dette er motpoler i en debatt som fra tid til annen blusser opp. På tross av sine ulikheter, så står påstandene faktisk for det samme, nemlig at det må være en grunnleggende konflikt mellom vitenskap og teologi.

En av de beste til å oppsummere forholdet mellom de to er Richard Bube, som var professor i materialvitenskap ved Stanford University i California. Hans bok, Putting it all together - Seven patterns for relating science and the Christian faith fra 1995, bygger på 25 års erfaring i å gi et universitetsseminar om samspillet mellom moderne vitenskap og teologi. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hans sju syn på samspillet mellom dem og særlig argumentere for at vitenskap og teologi utfyller hverandre uten konflikt.

Beviste Galileo Galilei at jorden går rundt solen? (Fagsjekk.no)

En lærebok for videregående skole forteller at Galilei vendte teleskopet mot himmelen og

han kunne dermed observere at Kopernikus’ teorier stemte.

Store Norske Leksikon er ikke enig og sier heller

Og selv om hans observasjoner av fasene til Venus stred med det ptolemeiske systemet, var det ikke noe bevis for det kopernikanske. Venus ville også vise et fullt sett av faser i det tychoniske systemet

Tycho Brahes system skal jeg komme tilbake til, men det som skjedde videre var at Kopernikus’ verdensbilde ble erklært for å være «filosofisk falskt og teologisk uakseptabelt». Vi skal ikke gå inn på teologien her, bare filosofien eller vitenskapen som vi kaller det i dag. Kritikken fra 1616 var nemlig riktig fordi Kopernikus’ system var uten vitenskapelig støtte i observasjoner på den tiden. Læreboken er dermed en av mange som bringer videre en myte som går helt tilbake til opplysningsfilosofen Voltaire da han skrev om

«den store Galileo, som i en alder av åtti år stønnet i fengslene til inkvisisjonen for å ha demonstrert jordens bevegelse.» (1734)

Les hele artikkelen på fagsjekk.no og få med hvorfor Tycho Brahes system i mange tiår etter Galileis død ble regnet som bedre vitenskap enn den til Kopernikus.

Bilde: Galilei viser hertugen av Venezia hvordan å bruke teleskop. Freske av Giuseppe Bertini

Fantastisk evolusjon selv med "uintelligent design"

Vagusnerven og nervus laryngeus.
Wikipedia  By Jkwchui - Based on
drawing by Truth-seeker2004, CC BY-SA 3.0

Brille på TV Norge er et av mine favorittprogram og den nye programlederen, Einar Tørnquist, har taklet det å følge etter Harald Eia med glans. Nylig handlet det om evolusjon og professor Dag Hessen var en av paneldeltagerne. Uttrykket "Evolusjonen er fantastisk!" ble sagt mer enn en gang - og den er jo det!

Uintelligent design

Nervus laryngeus er en gren på nervus vagus, eller den vandrende nerven, siden den er så lang. Det uintelligente ligger i at nerven fra strupehodet til hjernen går omveien under aortabuen og er omtrent en meter lang i stedet for bare noen cm. Det nevnes som en del av "Evolusjonens joviale side" i en god artikkel i Aftenposten Viten. Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale gjør ikke noe mer nummer ut av det enn å si at det som er godt nok holder. 

Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.

Gratulerer til en bemerkelsesverdig genetiker

I avisen Vårt Land 25. mai 2020 (takk til dem for god overskrift)

Det er akkurat blitt kjent at Collins (70) får Templeton-prisen på 1,3 millioner dollar for å ha fremmet forsoning mellom naturvitenskap og spiritualitet. For oss som er opptatt av å skape fred mellom kristen tro og vitenskap er dette veldig oppmuntrende. Prisen har vært delt ut siden 1972 og har tidligere gått til bl.a. Moder Theresa, Dalai Lama og Desmond Tutu. 

Tro og vitenskap. Genetikeren og legen Collins ledet arbeidet med kartlegging av menneskets genom og han har også gjort banebrytende arbeid for å forstå genet bak cystisk fibrose. Nå er han leder for National Institutes of Health i USA, verdens største finansieringskilde for helseforskning. Selv har jeg aldri fått midler derfra, men jeg har skrevet flere artikler sammen med amerikanske forskere som de har støttet. 

Synet på Det gamle testamente

I avisen Dagen, 23. januar 2019

Kjell J. Tveter liker ikke at 1 Mos 1-11 leses billedlig (Dagen 21.1.2019). Han kan ha tenkt på de som sier dette:

Hvem, av de som har noen som helst slags forståelse, vil anta at den første, andre og tredje dag samt morgen og kveld, eksisterte uten sol, måne og stjerner, eller at den første dag var uten en himmel? Og hvem er så dum å tro at Gud, akkurat som en bonde, bokstavelig talt plantet et paradis i Eden, et sted der i Østen, og plasserte et livets tre i den som var både synlig og noe som kunne berøres og at hvis man satte tennene inn i dets frukt så ville de få liv? Og at man ble en deltaker i godt og ondt ved å tygge på det som ble tatt fra treet? Og at når Gud sies å spasere i paradis om kvelden og at Adam gjemte seg under et tre, så antar jeg at ikke noen tviler på at disse tingene antyder visse mysterier, og at historien bare har skjedd billedlig, og ikke i virkeligheten.

Tre overraskelser da jeg åpnet en bok i evolusjonsbiologi

I disse dager er Intelligent Design kommet på dagsordenen i Norge i og med lanseringen av BioCosmos og finansieringen av den. Da kommer evolusjon i fokus - igjen. Men for ikke så lenge siden lånte jeg en toneangivende lærebok  skrevet av evolusjonsbiologen Douglas Futuyma og da fikk jeg meg noen overraskelser.

 

Jeg er interessert i dette fordi jeg stadig jobber med medisinere og biologer og nylig har vært med på en ny metode for funksjonell avbildning i hjernen. Nå har ikke jeg ambisjon om å trenge særlig dypt inn i dette, men jeg er særlig interessert i de store linjene og filosofen bak vitenskapen. Futuymas bok er noen år gammel nå og trenger kanskje oppdatering her og der, men det store bildet endrer seg jo ikke så fort. Boka definerer biologisk evolusjon som endring i egenskapene til en populasjon av organismer som går utover levetiden til ett enkelt individ.

John Lennox: Why believe in God in a scientific world?

Foto: Dag Erlandsen

I had the priviledge of introducing professor John Lennox' lecture earlier this month. He is a Professor Emeritus of Mathematics at the University of Oxford and Emeritus Fellow in Mathematics and the Philosophy of Science at Green Templeton College, Oxford and he gave a lecture at the Science Library 17 October 2018. He specialized in group theory, but is better known as a philosopher of science, having written several books on the topic of science and God. He is also renowned from debates with prominent opponents, such as Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Peter Singer, Michael Shermer, Lawrence Krauss, and Victor Stenger.