Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Hvorfor er jeg opptatt av forholdet naturvitenskap - kristen tro?

Jo, fordi jeg synes det er så trist at debatten om dette er så polarisert. Enten handler den om enøyde troende som leser Bibelen som en lærebok i naturvitenskap eller som ikke har forstått den naturvitenskapelige metode. Eller så domineres den av enøyde naturvitere som ikke klarer å se at det finnes noe annet enn det som kan beskrives naturvitenskapelig.

Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Mange i dag, teologer inkludert, har lett for bare å se på den som en konstruksjon for å gi Jesu fødsel større betydning. Men hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

Gud og vitenskap på norsk

Her er minianmeldelser av fem bøker som handler om Gud/skaperen/tro - naturen/naturvitenskap:

• Richard Dawkins: Gud, en vrangforestilling, 2006
• Kjell Tveter: Livet - skapelse eller tilfeldighet? 2012
• Jens Gabriel Hauge: Gud og naturen, om vitenskap og kristen tro, Genesis, 1999
• Oskar Skarsaune: Skaper-koden, har moderne naturvitenskap knekket den? 2008
• Espen Utaker (red): Tro og vitenskap. Sammenheng eller sammenstøt? Lunde 2006

Seminar om vitenskap og tro i juli

Noe av det artigste jeg gjorde i sommer var å gi et 1,5 timers seminar sammen med min gode venn, lege Svein Wilvang. Vi var to for å dekke både den biologiske og den fysiske delen av naturvitenskap. Et tilhørerantall på opp mot 90 stk er 3-4 ganger mer enn det jeg vanligvis har på forelesing på universitetet.

Tid for kalenderreform?

Kalender for desember 2011 - slik
den vil bli for alle desembermåneder
etter dette forslaget

Rundt nyttår hvert år så kommer forskjellige lure forslag opp om reform av kalenderen. Vår kalender med 7-dagers uker, varierende lengde på månedene og skuddår passer liksom ikke inn i vår strømlinjeformede rasjonelle verden. Det de fleste irriterer seg mest over er nok at ikke samme dato havner på samme ukedag hvert år.

Det som trigget denne bloggposten er at jeg leste artikkelen "Proposed New Calendar Would Make Time Rational" basert på et tweet fra Espen Andersen 30.12. Forslaget går ut på en syklus med to måneder á 30 dager og så en tredje måned med 31 dager. Det gir 364 dager pr år så med passende mellomrom legges det til en hel uke. Hver dato får samme dag.

Æresdoktorat til Richard Dawkins?

Richard Dawkins er en av vår tids mest feirede, men også mest kontroversielle forskere. Jeg synes professor Ola Didrik Saugstad også uttrykker min undring over at Dawkins skal få æresdoktorat når han skriver:

"Dawkins som forresten blir æresdoktor ved Universitetet i Oslo i neste uke, har etter min mening et fundamentalistisk forhold både til vitenskap og religion når han bruker argumenter fra naturvitenskapen for å motbevise Guds eksistens."