Arnold Eidslott 100 år

Det er 100-års jubileum for Arnold Eidslotts fødsel idag. Da passer det å vise en side med et av hans dikt fra Den innbilte konflikten. 

Dette diktet er nok ikke med i den engelske utgaven 😀

Kan man tro på Gud og vitenskap samtidig?

Det er en utbredt oppfatning at det finnes en konflikt mellom Gud og vitenskapen. Dette seminaret er holdt av en professor i fysikk som mener konflikten er en myte, og at det derimot er en nær og positiv sammenheng mellom kristen tro og naturvitenskapene. 

Konflikten skyldes ofte at man har for høye forestillinger om naturvitenskap og for lave forestillinger om Gud. Derfor starter foredraget med å stille spørsmålene: 

• Hva er naturvitenskap? 
• Hvem er Gud?

Podkast på 35 minutter hos Damaris Norge med opptak fra Veritaskonferansen, 18. oktober 2025, som hadde som tema "Sant om synd".

The Imagined Conflict

Den engelske oversettelsen og delvise oppdateringen av Den innbilte konflikten er nå mulig å kjøpe. Den kom ut i november 2025 på Wipf & Stock i USA med anbefaling fra bl.a. John Lennox, professor emeritus i matematikk fra Oxford University.

I den forbindelse er alt materiale som var på engelsk her på denne bloggen flyttet over til en ny blogg med samme navn som boken. Klikk her for å komme til den.

Venteliste

Dette var overraskende! 

Men ikke noe kan vel være bedre for forfattere enn at det er venteliste for å lese "Vitenskap med overtoner" på Deichman i Oslo.

6 omtaler av "Vitenskap med overtoner"

«Endelig! En bok som presenterer mer enn 20 naturforskere som ikke har vitenskap og kristen tro som problem eller motsetning!

Her bygges bro på flere plan, også ved at en professor i fysikk og en pastor som er poet og ikonmaler skriver bok sammen.»

Jan Gossner, teolog og pastor

«Hvordan får de det til å henge i hop? Spørsmålet svever ofte mer eller mindre uttalt over naturvitere som også er troende kristne, og de er mange og har en svært betydningsfull rolle i utviklingen av vitenskapene.

Denne boken gir et mangfoldig og dyptpløyende innblikk i noen av de største mestrenes tro og liv. Her flettes historien bak banebrytende vitenskapelige oppdagelser sammen med levd liv og søken etter dyp mening. De mange sitatene fra de utvalgte naturviterne, innrammet i forfatternes innsiktsfulle refleksjoner, inviterer til å grunne over skapelsen og Skaperen.»

Katarina Pajchel, førsteamanuensis i fysikk og naturfagsdidaktikk,
 OsloMet, dominikanerinne ved Sta. Katarinahjemmet

Vitenskap med overtoner

21 naturforskere og deres gudstro

Naturforskere med en gudstro har spilt en sentral rolle i vitenskapens utvikling gjennom mer enn fire hundre år. Noen tenker kanskje at troen på Gud som skaper og naturvitenskap må ha vært konfliktfylt, men naturforskernes historier sier noe helt annet. De hadde et guddommelig perspektiv på vitenskapen, og det gjorde arbeidet deres bedre, ikke dårligere. 

La deg inspirere av 21 av verdens viktigste naturforskere, blant annet:

• Mary Anning, sin tids dyktigste fossiljeger
• Nicolaus Steno, det ukjente universalgeniet
• George Lemaître, den første som tenkte på Big Bang
• George Cantor og hans hotell med uendelig mange rom

Boken har to forfattere. Først presenterer professor Sverre Holm naturforskerens livsverk og tro, deretter reflekterer Sven Aasmundtveit over hva dette kan bety for oss i dag. Sammen gir de to stemmene oss Vitenskap med overtoner.

Boken er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter boken kan søke om statsstøtte til studiearbeid.

Se utdrag av boken med alle seks anbefalinger, innholdsfortegnelse, forord og kapittel om Johannes Kepler og planetenes elliptiske baner, på forlagets side.

Vitenskap med overtoner

"Vitenskap med overtoner- 21 naturforskere og deres gudstro" er lansert på Veritaskonferansen 2025. Den vil bli tilgjengelig i oktober/november. Her er forfatterne avbildet.

En katedral som vitner om enhet mellom tro og vitenskap

Vestveggen til katedralen i Chartres. Foto Sverre Holm

På et besøk til katedralen i Chartres for et par år siden var jeg på utkikk etter spor etter den filosofiske skolen der. Bygningene er borte, men jeg fant spor i den flotte vestveggen fra ca 1140, som vist i bildet.

En viktig person var Guillaume (William) de Conches (ca 1080-1150). Han var blant dem som formulerte tanken om at en aktiv og handlende Gud kunne forenes med ideen om at naturen oppfører seg rasjonelt. Han avviste en deistisk Gud som trakk seg tilbake etter at skapelsen var ferdig. Men han var heller ikke med på tanken om en Gud som detaljstyrer alt. Det er to grunner til at noe skjer i følge ham:

I Grenseland – Gud og vitenskap

Programleder Peter Risholm samtaler med fysikkprofessor Sverre Holm (UiO) som har skrevet bok om det innbilte konflikten mellom Gud og vitenskap. Han møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning hos studentene. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er denne boken som vi snakker om i denne episoden der vitenskap, dens historie og filosofi blir tema. 

Produsert av Praktverk ved Audun Janøy, mars 2025.

Naturforskeres overraskende gudstro

Ligninger som kommer fra endel av natuforskerne i boken

"Naturforskeres overraskende gudstro" er foreløpig tittel på et bokmanus som nettopp er sendt til forlaget.

Boken springer ut av en oppdagelse jeg gjorde en god stund etter at jeg hadde fullført et universitetsstudium der jeg hadde studert teorier med navn etter slike som Pascal, Ampere, Faraday, Maxwell og Kelvin. Det overraskende var at alle disse var troende kristne. Det skulle vise seg å være mange flere av dem. 

Naturvitenskapen - Alle tiders, men avgrenset

Naturvitenskapen er et fantastisk verktøy for å forstå hvordan vår verden fungerer. Men kan den svare på "hvorfor" spørsmålene? Er vitenskapen nok? Hvordan skal vi forstå forholdet mellom naturvitenskap og tro?

Dette er et opptak fra seminar på Veritaskonferansen, oktober 2024.

Lars Levi Læstadius: En prests overraskende naturvitenskap

Svenske Lars Levi Læstadius (1800-1861) er neste person ut i prosjektet "Naturforskeres overraskende gudstro" med Sven Aasmundtveit. Akkurat med Læstadius er det kanskje riktigere å kalle det "Presters overraskende naturvitenskap".

Han har et titalls planter knyttet til sitt navn, bla. Læstadiusvalmuen på bildet. (Bilde: Christer T Johansson, Wikipedia)

Han står i tradisjonen fra andre prester-naturforskere som:

Er Gud og naturvitenskap uforenlige? En samtale - Snakk om tro

"Sverre Holm er ikke bare professor i fysikk, han er også lidenskapelig opptatt av hvordan kristen tro og vitenskap kan gå hand i hand. I denne episoden samtaler han med Kjetil Fyllingen om sitt seminar på Veritaskonferansen 2024. Det var basert på boka Den innbilte konflikten som forklarer hvordan kristen tro og naturvitenskap ofte blir satt opp mot hverandre, selv om mange store forskere gjennom historien selv hadde en sterk kristen overbevisning.

The eternal mystery of the world is its comprehensibility

Lecture at the University of South-Eastern Norway, Faculty of Technology, Natural Sciences and Maritime Sciences, Horten, Norway 24 May 2024.

For details see English blog.

The imagined conflict: On science and God

Last autumn, John Lennox, professor emeritus of mathematics at the University of Oxford, suggested I make an English version of my book from 2021.

For details, see English blog.

Thomas Aquinas' bønn før studium

Figur fra Pete Bowen

Ufattelige skaper,
du som i din rike visdom har utvalgt englenes kor
og gitt dem plass over alle himler i vidunderlig orden,
og som med den ypperste kunst har sammenføyet alle universets deler.

Måtte du, som er lysets og visdommens sanne kilde og høyeste opphav,
la en stråle av din klarhet skinne inn i mitt sinns mørke,
og drive bort syndens og uvitenhetens doble mørke som jeg ble født i.

Stanley Jaki og bruddet med antikkens vitenskap

Bilde fra Catholic Herald

Benediktinerprest, teolog, fysiker og filosof Stanley Jaki som døde i 2009 har skrevet et 50-talls bøker, mange om vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi. Han skrev komplisert og vanskelig, men hans tanker er dype og vel verdt å forsøke å forstå.

Et viktig poeng hos ham er at moderne naturvitenskap ikke var en fortsettelse av den greske, men et brudd med den, slik også Duhem sa. Når det gjelder kunst var nok renessansen en gjenoppdagelse av antikken, men slik var det ikke for naturvitenskap. For å forstå det sammenligner Jaki to forskjellige tankeverdener.

Newtons subtile teologi

General Scholium 1726,
fra Snobelen (2001)

Tillegget (General Scholium) som Newton la til Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica er en interessant, men også ganske mystisk tekst. Det kom først i 2. utgaven av Principia i 1713, og så i 3. utgaven i 1726 med noen tillegg og modifikasjoner. 

Det vanligste er å lese Newtons vitenskapsfilosofi ut av Scholium, f.eks der han sier at naturlovenes opphav er Gud. Altså at det ikke kan tenkes naturlover uten en lovgiver. Dette står i motsetning til den moderne ideen om naturlover som noe absolutt og urokkelig, men også noe som er ubegrunnet. Den moderne begrunnelsen er ikke annen enn rent nyttemessig, nemlig at det har vist seg å fungere. Det diskuterer jeg i kapittel 5 i "Den innbilte konflikten".

Den originale Principia fra 1687 hadde bare én direkte referanse til Gud og kun én referanse til Bibelen, noe som er mye mindre enn f.eks Charles Darwin hadde i Origin of Species (1859) slik jeg har skrevet om tidligere. Scholium bøter på inntrykket av at Principia kun er et sekulært verk og går mot en tendens i Newtons samtid til å bruke det som begrunnelse for et deistisk eller materialistisk syn på naturen.

Artikkel om Intelligent Design?

Hovedide i artikkelen: Hvordan "funksjonell
informasjon" kan måles fra protein

Avisen Dagen gjør et poeng ut av at professor og Intelligent Design-tilhenger Steinar Thorvaldsen har publisert en artikkel som er "knyttet til spørsmålet om naturen kan være designet" som Dagen sier i sin reportasje.

Når jeg leser artikkelen fra Thorvaldsen og Hössjer er det ikke mye spor av kontroversielt Intelligent Design (ID)-materiale i den.

ID så langt jeg skjønner sier i hvertfall tre ting:

Gudgitt tittel?

Da tittelen til boken Den innbilte konflikten "kom" til oss, opplevdes det nærmest som noe gudgitt. 

Derfor er det ekstra fint å se den brukt som overskrift og konklusjon i dette leserinnlegget av Bjørn Willoch. Han polemiserer med en, etter hans mening, naiv fremstilling i et leserinnlegg fra forfatterne av boken "Evig kjærlighet. Den evolusjonære historien".

Jeg liker bildet på skapelsen som Willoch angir. Stilt overfor mysteriet med universets lange historie på milliarder av år, kan Guds svar være så enkelt som at: "For meg var det bare en ukes jobb!"